Enda et innlegg som har vært ute tidligere, men som jeg har valgt å legge ut på nytt, da dette er en statig tilbakevendende «problemstilling».

Når på året en folketelling skulle gjelde, er avgjørende for et par vesentlige opplysninger for en slektsforsker. Det ene er – hvilke personer er med i tellingen? Og det andre er muligheten til å kalkulere alder riktig. (Husk at dersom du ser i person-data på 1865-tellingen på Digitalarkivet, er det lagt på fødselsår.

en del av egen bok-samling

Nasjonalbiblioteket sørger nå for at en mengde bygdebøker blir digitalisert og tilgjengeliggjort for «almuen» . Og, Nasjonalbiblioteket jobber for tiden med nytt brukergrensesnitt, ny søkemotor, og nye visningsprogrammer. Vi hadde gleden av å få en demonstrasjon av dette på Tillitsvalgtkonferansen til Slekt og Data i helgen, og det vi fikk se, gjorde meg optimistisk.

Men jeg er fremdeles litt u-digital, og det er fortsatt mengder av bygdebøker som ikke ligger tilgjengelig på nb.no.

Det er mange av oss som har slekt i Sverige. Det er mange av oss som har mye slekt i Sverige. Jeg har en mormor med svenske foreldre, jeg har en farfar med svenske besteforeldre (alle fra Bohuslän), og jeg har en farmor med svensk bestemor (Stockholm).

Av den grunn (siden jeg er så svensk), har jeg selvsagt abonnement på ArkivDigital.se  og sporadisk også på Svenske riksarkivets digitale forskersal.

Siden jeg skrev dette om Gjertine i 2010 og med gjentakelse og fornyelse av innlegget i 2015, , har det kommet til enda flere nye lesere, og mange er nybegynnere. I tillegg har jeg fått mange spørsmål om hvordan finne folk som flytter eller bytter navn, slik at jeg velger å igjen dra frem innlegget.

En dame jeg har i databasen min, Gjertine, var ukjent for familien.

Familiegrav Gamlebyen i Oslo – foto: L.N.C

De fleste i min sfære vet om Slekt og Data sine «Gravminner i Norge»– (Slekt og Data var i gamle dager DIS-Norge, (med hale Slekt og Data) som nå har byttet navn til Slekt og Data).  Men jeg ser stadig at noen ikke kjenner basen, eller at de ikke finner den de leter etter. Så ser jeg at jeg greier å finne vedkommende ved litt annerledes søkning.

Det finnes historielag i de fleste kommuner i Norge. Noen historielag er store og driver en systematisk innsamling av informasjon og bilder, de presenterer sine funn i bøker, tidskrifter og i museer, noen lag har pusset opp bygninger og gårder hvor de senere har møter og treff, og noen lag er små med enkelte møter i ny og ne. Altså en stor spredning i størrelse og virke.

Da har vi fått beskjed om at amerikanerne er i Norge, og at de skal til Tromsø for å gjøre første episode! Dette blir helt sikkert gøy, da gjengen ikke akkurat virker noe mindre morsomme og «norske» enn de pleier å være. Det finnes jo ikke noe norskere enn en norsk-amerikaner!

Jeg har også i år fått lov å være med å forske på mange av kandidatene, og jeg tror jeg har 5 eller 6 av finallistene! Heia heia!

Flere artikler …

Nyhetsbrev fra Slekt1

 

Gratis slektstavler