Hvem var disse hattefine folka?

Raskt dro jeg kjensel på bestefar. Etterhvert mente søstra mi og jeg også å gjenkjenne mormor.

Et fascinerende gruppebilde, men hva kunne det være siden de hadde staset seg opp på denne måten?

Gamle bilder gir ofte oss som roter med slekt noe å bryne seg på. For denne delen av familien har jeg hatt en ekstra utfordring.

Min mors mormor var visstnok av «veldig fin» familie, med en stamfar fra Skottland. Eller kanskje var det Frankrike?

Jeg har jobba mye med å finne ut av dette! Johan Friedrich Dohler fra Tyskland slo seg til som vinhandler i Kristiansand. Sånn sett var han godt mulig en aktet mann, men blant etterkommerne var det fattiglemmer, «uekte» barn og en livsslave dømt i Høyesterett.

Har du vært på kirkegården i Grense Jakobselv? Her finner du russiske, finske, samiske og norske gravminner, som vitner om møter mellom ulike kulturer og forskjellige trosretninger.

Gjennom flere tusen år skal det ha bodd folk i Grense Jakobselv, dette lille og tidligere veiløse dalføret der Jakobselva renner ut i Varangerfjorden. Elva markerer grensen mot Russland.

Når Nr. 91 Stomperud reiser hjem til jul, er det til foreldrenes gård i Sørum. Hvorfor akkurat Sørum? Det kan man saktens lure på.

Jeg tror jeg har forklaringen. Etter slektsgransking på høyt nivå (!), mener jeg å kunne så tvil blant dem som måtte hevde at det hele bare er fri fantasi.

Dette er familiehistorie – August Stomperuds og min.

Anund Dyresen var husmann og leilending. Ei arbeidsliste hos Treschow 1861-1863 forteller at han var en allsidig og arbeidsom kar.

Anund arvet en gård og ble endelig selveier, men ikke før så kom sønnen Ole hjem fra Amerika.

Ole overtok mye av gården og det som hørte med. Da var det ikke stort Anund satt igjen med:

Slektsgranskere blir gjerne spurt om hvor langt bakover i tid de er kommet, eller hvor mange navn de måtte ha i slektsdatabasen sin? Det er til å forstå.

For meg er historiene likevel det viktigste – når vi kan få ekstra informasjon for å lære folk å kjenne, se sammenhenger og forstå samtiden. Da behøver vi ikke nødvendigvis å gå så langt tilbake, for at det skal bli spennende.

Nyhetsbrev fra Slekt1

 

Gratis slektstavler