For mange av oss blir det ikke ordentlig jul før et bestemt julehefte er i hus. Men juleheftene har forandret seg over tid. Nye titler har kommet, og andre er kun et savn.  Her har vi laget en kort oppsummering om juleheftenes historie – og samlet bilder av noen du kanskje savner i dag 🙂 Det aller første juleheftet som kom ut i Norge, sies å være Julegave eller en liden samling av udvalgte Selskabs- og Drikkeviser ved norske Forfattere som utkom i Drammen i 1817.

Fra og med 1. januar 2017 vil Arkivverket sende ut standardiserte svar på forespørsler som gjelder slektsforskning. Bakgrunnen er at Arkivverket (statsarkivene og Riksarkivet) har investert store ressurser i å gjøre arkivmateriale digitalt tilgjengelig på Digitalarkivet. Dette gjør at du ofte kan finne frem til det du leter etter på egenhånd.

Dette skriver Arkivverket selv på sine nettsider. Konsekvensene endringen får for deg som slektsforsker er at du fra nyttår vil motta et veiledende standardsvar der du oppfordres til å ta i bruk Arkivverkets digitale ressurser.

Juletreet er ikke det eneste treet som bør vises frem i jula. Hvordan står det til med ditt slektstre? Er det noen grener som mangler bilder eller annen «pynt»? Da er det på tide å sette i gang!  For kort tid tilbake, skrev  Berit Fronth Bjørnerud denne kommentaren på Facebook-siden vår: Og, ja! Berit har helt rett!!! 🙂 Jula, når familien samles og har tid sammen,  er det en perfekt mulighet for å vise frem slektstreet ditt.

Om du driver med slektsforskning er det lurt å samle opplysningene du finner i et slektsprogram og ikke bare i notatbøker. Men hvilket slektsprogram skal du velge? Det er et spørsmål Slekt og Data ofte får. Her får du noen faktorer du bør tenke over før du bestemmer deg.

La oss begynne med å si at det å anbefale et spesifikt program er nesten umulig.

(født 16. februar 1830 på Borgøy i Tysvær, død 6. januar 1902 i Stavanger) var en norsk kunstmaler, kjent for sine særpregede skildringer av naturen i Ryfylke.

Hertervig dro i 1852 til Akademiet i Düsseldorf hvor han begynte sin utdanning med Hans Gude som lærer. Etter bare to år som kunststudent fikk han et utbrudd av sinnslidelsen schizofreni og flyttet tilbake til Stavanger-området. Denne sykdommen skulle vise seg i hans videre arbeider. Hverken en sjøtur til Middelhavet eller et opphold på Gaustad asyl kunne helbrede ham.

I mottaksjournalen fra Gaustad står følgende:

I ulike kanaler og fora har det dukket opp en del påstander og spørsmål, knyttet til databasen Norwegian Death Index. Blant annet har det uriktig blitt påstått at Slekt og Data har stengt ned denne basen, og en del av synspunktene som har kommet fram, er basert på manglende kunnskap om opphavsrett og databasevern. Slekt og Data ønsker å bidra til å oppklare en del av disse uklarhetene og misforståelsene.

Flere artikler …