23. oktober 1940 omkom 300 mennesker i en av de verste skipskatastrofene i Norge under andre verdenskrig.

– Klokka 11.20 smalt det, og skipet ble løftet opp i luften. Alt om bord ble skaket sammen til en eneste stor forvirring, forteller redaktør Sigvaldsen i et radioopptak i NRK.

Båten var sertifisert for 400 passasjerer, men på denne turen var det langt flere om bord.

Ved en tilfeldighet fant Heidi Aarmo Lund en rekke passbilder fra Kongsmo i Høylandet på et loft. Bildene ble digitalisert og har vakt stor interesse.

De tyske okkupantene forlangte at alle voksne nordmenn skaffet seg nye pass i 1941. Dermed måtte alle sammen fotograferes. I byene gikk folk til fotografen. På bygda kom fotografen hjem til folk.

Les mer på NRK.no

Torsdag 8. oktober ble Dombås kino fredet av Riksantikvaren. Kinoen ble bygget av tyskerne under krigen og fredningen ble markert med «En herre med bart» fra 1942.

Dombås kino ble bygget i 1942 av den tyske okkupasjonsmakten. Kinoen var svært avansert for sin tid med 550 sitteplasser, amfi, offiserlosjer og orkestergrav.

– Vi freder Dombås kino fordi det er et viktig krigsminne fra andre verdenskrig.

Folk vil ikke lenger hete Olsen og Hansen. Spesielt norske kvinner kvier seg for de vanlige etternavnene. Andelen nordmenn med et etternavn som slutter på -sen har gått drastisk ned de siste 100 årene.

– Folk vil gjerne ha unike navn. Hvis de står i en situasjon der de kan velge, tar de gjerne det navnet som sees på som mest unikt. sier konservator ved Norsk Folkemuseum, Line Grønstad.

Denne replikken er et svar til Benedicta Windt-Wal sin kronikk «Gi barn skikkelige navn».

Jeg heter Plata, og er oppkalt etter min helnorske oldemor Plata Atlanta. Fornavnet mitt er et resultat av mine tippoldeforeldres «egotripp» (for å bruke dine ord) i det herrens år 1888.

Min oldemor Plata var datter av en skipskaptein. Hun ble født om bord da skipet var på vei til kai i Buenos Aires – via Atlanterhavet og...

I geografitimen på skolen lærte vi at høye, taggete fjell er de delene av landskapet isbreene har herja mest med. Nå kan ny, norsk forskning føre til at lærebøkene må skrives om.

Professor i geologi ved Universitetet i Bergen, Atle Nesje, tror denne oppdagelsen vil vekke stor oppmerksomhet i det internasjonale geologimiljøet.

– Resultatene deres er viktige fordi det ikke går an å bestride dem.

Kvart år blir det skrive nye bygdebøker for titals millionar kroner. Ein annleis litteratur, som er underhaldande og gjev innsikt og innhald til vår eigen identitet.

Interessa for lokalhistorie og slektsgransking aukar. Bygdebøkene, og den nære slektningen Gardsboka, er sladrebok og kjærleiksbok på same tid. Litt leksikon. Litt Se og Hør. Eit titteskåp inn i vår nære og fjerne fortid.

Les mer på NRK Ytring

Flere artikler …

Nyhetsbrev fra Slekt1

 

Gratis slektstavler