"Proprietærene Parelius paa Hitteren og Handelsstedet Hopsø" er kommet ut av trykken og klar for påskeinnrykket på Hopsjøbrygga.

Heftet ble første gang utgitt i 1993.

Gjennom 32 bildelagte sider får man en form for kortversjon av Hopsjøens historie som et av de mest sentrale handelsstedene langs norskekysten fra 1700-tallet og utover.

Elisabet Hansson fra Malmö lurer på om noen av Hitra-Frøyas lesere drar kjensel på noen av disse personene. Elisabets mormor er fra Frøya, og bildene har hun funnet i et fotoalbum hun har arvet fra bestemoren sin.

-  Ettersom min mormor kommer fra Frøya, antar jag at familien på bildene kommer derifra. Jeg kan ta feil, men må begynne å lete et sted.

Man må ha både god tid og tålmodighet når man bedriver slektsforskning. Arne Guldbrandsen har hatt begge deler. Rett før jul kom resultatet av 15 års arbeid i bokform.

Tenk deg at du er oppvokst på 1800-tallet i en søskenflokk sju. Hjemstedet er en fjellgård i Valdres. Flere uår på rad gir dårlige avlinger, og gården kan ikke lenger fø familien.

«Doktorbåten – En fortelling  om familien Hammervolds ambulansetjeneste i Frøya» har fått god respons og solgt godt siden lanseringa 12. desember, forteller Johan G. Foss i Fosen historielag. Nå blir det mulighet til å få forfatterens signatur i boka.

Denne båten, med Einar Hammervold og senere sønnen Aasmund ved roret, betjente legeskyssen i det hardsøkte området ytterst på Trøndelsgskysten i 40 år.

Nettstedet hitterslekt.no eies og drives av Museene i Sør-Trøndelag AS, avdeling Kystmuseet.

Og hvordan har Rosenborgspiller Ole Kristian Selnæs havnet på hitterslekt.no?

Forklaringen er enkel. Ole Kristians mor, Ingunn Strøm, er fra Akset på Innhitra. Det er også hans besteforeldre Åse og Erik Strøm.

Opplysninger om disse og 35.000 andre med tilknytning til Hitra, finner du på hitterslekt.no

Doktorbåten – «Brita» – er et begrep som vekker gode assosiasjoner hos mange frøyværinger. Denne båten, med Einar Hammervold og senere sønnen Aasmund ved roret, betjente legeskyssen i det hardsøkte området ytterst på Trøndelsgskysten i 40 år. Det gjorde de på en måte som skapte både respekt og takknemlighet.

Nå kommer historia deres i bokform.

I ei bakevje ved det gamle eidet som går tvers over Frøya ved Daløya, som blir kalt Korsan, står det et lite trekors.  

Værbitt og skeivt, og såpass unselig at hadde det ikke vært for en lav innhegning med kjetting hadde det knapt blitt lagt merke til.

Men hva i all verden gjør det derr?

Flere artikler …

Nyhetsbrev fra Slekt1

 

Gratis slektstavler