Då huset hans i Skjolden i Luster tok til å brenne i mars, sprang 69-åringen inn igjen i det overtente huset for å forsøke å redde 30 år med slektsforsking og lokalhistorie.

Han har forska på slekt i over 30 år, og som pensjonist skulle han endeleg fylle dagane med forsking, lokalhistorie og skriving.

– Det er mange år med nøye arbeid.

I så fall kan du stikke av med noen av disse historiske maleriene.

– Hvis noen kjenner navnene eller mennene igjen, så er det bare til å melde seg, sier Marit Warncke, direktør i Bergen Næringsråd.

De har ryddet i lokalene sine i Veiten 3, kanskje bedre kjent som Rick's Stuene nå eller «Gestapohuset» under krigen.

Det indirekte slektskapet mellom de to politikere var ukjent for Vedum inntil han som nyvalgt stortingsrepresentant fra Hedmark traff på utenriksminister Støre i 2005.

– Min kones slekt og Trygves morsslekt har samme aner på Hedmarken, rundt Slagsvold gård, forklarer Jonas Gahr Støre.Hans kone og Sp-lederens mor er tremenninger. Det betyr at Trygve Magnus Slagsvold Vedum og Støres sønner er firmenninger.

Det har blitt populært å sjekke sin etnisitet gjennom DNA.

En rekke store nettsteder som MyHerritage og Geni som lar deg bygge og knytte deg til enorme slektstre, er ikke lenger nok.

Etter hvert har det vokst en kultur der flere og flere velger DNA for å bekrefte eller avkrefte en mulig tilknytning til Danmark eller et fjernt folkeslag i andre deler av verden.

Kvassnes (1902–1982) tok til orde for å sterilisere grupper som «åndssvake, forbrytere, omstreifere, drukkenbolter, koneplagere, løsgjengere og sinnssyke».

Det argumenterte han for i sin egen lærebok; Befolkningsspørsmålet. Er vårt folk dødsdømt?

Den ble utgitt på Brage Forlag for 6. klasse.

Det kommer frem i manuskriptet til en bok om Nasjonal Samling i Bærum, fra Morten Haave.

"Proprietærene Parelius paa Hitteren og Handelsstedet Hopsø" er kommet ut av trykken og klar for påskeinnrykket på Hopsjøbrygga.

Heftet ble første gang utgitt i 1993.

Gjennom 32 bildelagte sider får man en form for kortversjon av Hopsjøens historie som et av de mest sentrale handelsstedene langs norskekysten fra 1700-tallet og utover.

Et av de viktigste nordiske manuskriptene fra middelalderen.

Originalen, som fins i kun ett eksemplar, er på Island.Den første delen, «Kongegaven» ble ført i pennen 1380–87.

Den er nå utkommet på norsk, i tre bind oversatt fra islandske «Flateyjarbók».

Flere artikler …

Underkategorier

 

Filtrer slektskilder

Nyhetsbrev fra Slekt1

 

Gratis slektstavler