Slekt og Data er landets største organisasjon for slektsforskere, med over 10.000 medlemmer. DIS-Norge ble stiftet 12 januar 1990 og skiftet i 2016 navn til Slekt og Data

Onsdag sendt vi ut en felles e-post til alle våre medlemmer med link til det nye nyhetsbrevet. Beklageligvis skjedde det da en teknisk feil i systemet vårt, som førte til at flere opplevde å få tilsendt denne e-posten flere ganger. Vi jobber nå med åfinne ut hvor i systemet feilen ligger. Vi beklager!

Vidar Øverlie er primus motor for slektforskerprisen i Larvik, som har blitt delt ut til lokale ungdommer i to år. Han sier prosjektet fører til at viktig slektshistorisk informasjon ikke går tapt, og at det kan skape en livsvarig interesse for slektforskning hos nye generasjoner.

Kan du fortelle litt om deg selv? Jeg har nå vært pensjonist i et par år, etter et yrkesaktivt liv i oljeselskapet Shell, både i Norge og internasjonalt.

I Norge har havet vært levebrød for mange i hundrevis av år, og 25. juni er det Internasjonal dag for sjøfolk. Her får du noen historiske kilder som er knyttet til nettopp denne yrkesgruppen.

Genress finner du mye ved å søke på ordene «sjø» og «sjømenn». Blant annet har distriktslaget vårt i Vestfold digitalisert mange maritime kilder. Her finner man blant annet flere eksamensprotokoller fra sjømannsskolen i Sandefjord.

Et nytt nummer av Slekt og Data er nå sendt ut til alle våre medlemmer.

Her kan du blant annet lese om landsmøtet til organisasjonen i april og om sakene som ble tatt opp der. Du kan også lese mer om hanseatene i Bergen og Slekt og Data Hordalands prosjekt med å spore opp deres etterkommere. Du finner også en sak om Astoria, en norsk småby i Midtvesten.

I disse dager er elever og studenter på vei inn i sommerferien, etter å ha lagt bak seg nok et skoleår med lesing, pugging, undervisning og eksamener. Så er spørsmålet, hvilke elev- og studentkilder kan vi finne i arkivene?

Skole- og studietiden er noe man husker tilbake på på forskjellig vis. For noen var det den beste tiden i livet, for andre var det mest noen lange og litt uinteressante år og for en tredje gruppe var det kanskje en kombinasjon.

Ser du i litt eldre kirkebøker så vil du enkelte steder se at bosted er satt opp med roder og ikke gatenavn. I Bergen ble roder brukt til 1880-årene, før det i 1881 ble det vedtatt å gå over til gatenavn.

Det ligger en søkbar oversikt i Digitalpensjonatet som Terje E. Skrolsvik har laget med overgang fra roder til gatenavn 1906-1907. Det er helt klart langt enklere å forholde seg til gatenavn enn roder, så dette er en veldig nyttig oversikt for alle som har eldre slekt i Bergen.

«Min stakkars mor var i en forferdelig vanskelig stilling, som nu sat alene med 4 småbarn, jeg den elste 6 år, og den yngste ca 1 år, i bunnløs fattigdom, ja vi var så fattige at uttrykket er helt riktig». Hos Norsk Folkeminnesamling finner du resten av denne historien, og 4599 andre selvbiografiske fortellinger fra 1800-tallet og oppover.

Norsk Folkeminnesamling (NFS) skriver selv at dette minnematerialet utgjør en Norgeshistorie skrevet av befolkningen selv, og er en rik kilde til norsk samfunnsliv og hverdag fra 1800-tallets slutt til i dag.

Flere artikler …

Nyhetsbrev fra Slekt1

 

Gratis slektstavler