Slekt og Data er landets største organisasjon for slektsforskere, med over 10.000 medlemmer. DIS-Norge ble stiftet 12 januar 1990 og skiftet i 2016 navn til Slekt og Data

Ser du i litt eldre kirkebøker så vil du enkelte steder se at bosted er satt opp med roder og ikke gatenavn. I Bergen ble roder brukt til 1880-årene, før det i 1881 ble det vedtatt å gå over til gatenavn.

Det ligger en søkbar oversikt i Digitalpensjonatet som Terje E. Skrolsvik har laget med overgang fra roder til gatenavn 1906-1907. Det er helt klart langt enklere å forholde seg til gatenavn enn roder, så dette er en veldig nyttig oversikt for alle som har eldre slekt i Bergen.

«Min stakkars mor var i en forferdelig vanskelig stilling, som nu sat alene med 4 småbarn, jeg den elste 6 år, og den yngste ca 1 år, i bunnløs fattigdom, ja vi var så fattige at uttrykket er helt riktig». Hos Norsk Folkeminnesamling finner du resten av denne historien, og 4599 andre selvbiografiske fortellinger fra 1800-tallet og oppover.

Norsk Folkeminnesamling (NFS) skriver selv at dette minnematerialet utgjør en Norgeshistorie skrevet av befolkningen selv, og er en rik kilde til norsk samfunnsliv og hverdag fra 1800-tallets slutt til i dag.

Veldig mange av oss har gamle fotografier hjemme. Disse er en slektshistorisk skatt som kan krydre slektstreet ditt. Kanskje finnes det ukjente fotografier av slektningene dine også utenfor husets fire vegger? Det er nemlig mange databaser med historiske foto der ute. Her kan du lese mer om noen av dem.

Blant de største basene finner vi DigitaltMuseum. Målet med DigitaltMuseum er at museenes samlinger skal være lett tilgjengelig for alle interesserte, uavhengig av tid og sted.

Heidi Sitara Fjeldvig gikk nylig ut av Slekt og Datas styre, etter fire års engasjement. Hun trodde lenge at hun ikke hadde noe slekt. Dette endret seg da hun ble invitert på slektstreff. Treffet trigget interessen og siden har hun vært frelst slektsforsker.

Kan du fortelle litt om deg selv? Jeg er født og delvis oppvokst i Kristiansund, og flyttet til Bergen da jeg var 15 år.

Hva med å krydre slektsforskningen din med litt autentisk lyd eller en avis fra fordums tid? Det kan skape en større forståelse for det samfunnet menneskene du forsker på levde i, og være en kilde til nye opplysninger.

Nasjonalbiblioteket har et svært rikholdig arkiv med digitaliserte materialer. Mange leter etter bøker der, men de har også mye annet spennende. Blant annet aviser og radioopptak

Kulturminnedagene 2016 markeres 10. – 18. september. Tema er «Se hva vi kan! Kompetanse og kunnskap i kulturvernet».

Under markeringen av årets Kulturminnedager ønsker man å løfte frem menneskene som jobber med bevaring, dokumentasjon, deling av kunnskap og flotte opplevelser knyttet til kulturarven. Engasjerte kulturvernere finner vi i kulturvernorganisasjoner, museer, kommuner og andre lag og foreninger. Deres kunnskap og kompetanse er verdifull for mange og dette vil man sette i fokus under Kulturminnedagene 2016.

«Kva bunad skal eg velje?» Nesten alle som har vore 14 år eller kjenner ein 14-åring kjenner til dette dilemmaet. For korleis er eigentleg reglane og skikkane når ein skal velje det som ofte er det dyraste og mest verdifulle plagget ein har gjennom livet, og kva kan eigentleg bunaden fortelje oss?

– Tradisjonelt fekk jentene bunad då dei vaks opp, og denne hadde dei med seg då dei vart gifte og flytte til ein annan gard.

Flere artikler …

Nyhetsbrev fra Slekt1

 

Gratis slektstavler