Ifølge Wikipedia er det to Bull-slekter i Norge. Begge er kommet via Danmark, men stammer opprinnelig fra England. Innbyrdes slektskap kan likevel ikke påvises, men begge slektene har hatt fremstående personligheter som har gjort seg gjeldene innen kunst eller norsk næringsliv.

Den andre slekten kalles den nordenfjeldske eller trønderske og kom til Norge omkring 1850.

Johan Storm Bull var apoteker ved Svaneapoteket i Bergen. Sammen med sin kone Anne Dorothea Borse Geelmuyden fikk de 10 barn, hvorav bare ett døde tidlig, noe som var svært uvanlig på den tiden med høy barnedødelighet.

Det var spesielt tre av brødrene som utmerket seg.

Eldstesønnen Ole Borneman Bull (1810-1880) var den kjente norske fiolinisten som spilte en sentral rolle da nosk kultur skulle bygges opp igjen etter unionstiden. Under inspirasjon av Henrik Wegeland studerte han musikken til norske folkemusikere som bl.a. Myllarguten og skrev ned slåtter etter dem. Ole Bull turnerte rundt om i verden og fortryllet "alle" både med sin musikk og sitt forførende utseende. I Amerika kjøpte han et landområde i Pennsylvania for å opprette en koloni for norske immigranter, New Norway. Et av tettstedene der oppkaldte han etter seg selv og moren: Oleana.

Ole Bulls bror, Knud Geelmuyden Bull (1811-1889), var en talentfull kunstmaler som studerte bl.a. under J.C. Dahl. Dessverre prøvde han også å bruke ferdighetene sine på å skaffe seg lettvinte penger og 13. mai 1846 ble han dømt og utvist fra England til Australia for å ha produsert norske hundredalersedler. Fordi han var så dyktig med penslen ble han ettertraktet som portrett- og landskapsmaler og slapp derfor unna den verste avstraffelsen i Australia. Han var representert på verdensutstillingen i Paris i 1855 og er idag regnet som en banebrytende kunstner i australsk landskapsmaleri. Dessverre falt han igjen for fristelsen og i 1857 ble han igjen anklaget for forfalskning av sjekker, men ble frifunnet på grunn av manglende bevis.

Den tredje broren som gjorde seg bemerket var arkitekten Georg Andreas Bull (1829-1917). Foruten å stå for en rekke offentlige bygg, var han en av våre første jernbanearkitekter og tegnet både Vestbanestasjonen og Østbanestasjonen i Oslo.

Av andre framstående personer i den trønderske Bullslekten kan nevnes jurist og statsråd Edvard Hagerup Bull, høyesterettsadvokat og ordfører i Oslo, Brynjulf Friis Bull (1906-1993), forfatteren Gunnar Bull Gundersen (1929-93) og filmskaperen Oddvar Bull Tuhus (1940-).

Kilder: Wikipedia og boka Nedenuder og hjem av Fredrik Larsen Lund

Ifølge Wikipedia er det to Bull-slekter i Norge. Begge er kommet via Danmark, men stammer opprinnelig fra England. Innbyrdes slektskap kan likevel ikke påvises, men begge slektene har hatt fremstående personligheter som har gjort seg gjeldene innen kunst eller norsk næringsliv.

Den søndenfjeldske eller tønsbergske kom omkring 1670. Slektsvåpenet som er avbildet her er, ifølge genealogi.no, Tønsbergslektens våpen.

Forfatteren Jacob Breda Bull (1852-1930) var en norsk forfatter som skrev flotte folkelivsskidringer fra Østerdalen. Han ble født i Rendalen 25. mars 1853 som sønn av sokneprest Matthias Bull og Henrietta Magrethe Breda. Hans sønn, dikteren Olaf Jacob Martin Luther Bull (1883-1933), var blandt norges fremste lyrikere på sin tid. Hans sønn igjen, Jan Breda Bull (1927-1985), var forfatter og teaterinstruktør.

Av andre fremtredende personligheter kan nevnes Stortingsrepresentant Jacob Bull (1784-1850).

Som en kuriositet kan også nevnes at en av Jens Stoltenbergs forfedre også kom fra denne slekten. Det var Karen Matea Bull (1775-1859) som var gift med eidsvollmannen Carl Peter Stoltenberg (1770-1830).

Se Slekt1's oppføring av Bullfamilienes slektsbøker 

 

Med Jakob Oftebro i hovedrollen kommer den danske filmen Gullkysten på norske kinoer til vinteren. Filmen tar utgangspunkt i året 1836 og er inspirert av den danske botaniker Wulff Joseph Wulffs (spilt av Oftebro) brev og dagboknotater og bygger på virkelige hendelser og personer fra tiden da slavehandel offisielt ikke lenger ble bedrevet. 

Dansk Slægtgårdsforening ble stiftet i 1941 med formål å bevare de danske slektsgårdene i familiens eie. Fordi dette ikke lenger er mulig arbeider foreningen nå videre med å bevare kunnskapen om og historien til de gamle danske slektsgårdene. 

Slægtsgårdsarkivet befinner seg i Landbrugsmuseet Gl. Estrup Randersvej 4, 8963 Auning, og du kan gå online og se hva arkivet inneholder.

Slægtsgårdsdatabasen oppdateres stadig og omfatter alle gårdene som er omtalt i Slægtsgårdsarkivet. For hver gård er det en kort oversikt, men opplysningene er dessverre ikke på internett. Kopi af oplysningerne kan rekvireres ved henvendelse til Slægtsgårdsarkivet.

Foreningen har et medlemsblad som kommer ut 6 ganger i året og de første sidene er online så innholdsfortegnelsen kommer fram.

I 2000 hadde Dansk Landbrugsmuseum i Gl. Estrup en utstilling om Slægtsgårdsarkivet, Dansk Slægtsgårdsforening og 28 utvalgte danske slektsgårder fra forskjellige steder i Danmark.

Dansk Slægtsgårdsforening har bevart utstillingen som en online utstilling. Fra hver av disse 28 gårdene er det en kort historisk oversikt samt en liste over eiere pg en rekke fotografier, malerier og andre ting som forteller om gårdens historie gjennem tidene. Merk at utstillingen ikke er ajourført siden 2000.

Se hva Slægtsgårdsarkivet inneholder her

Se online utstillingen her

Stadig flere aviser legger ut dødsannonsene som står på trykk i avisene, søkbart på nett. Glemte du å klippe ut en dødsannonse fra Aftenposten? Visste du at du kan søke den opp på aftenposten.no? 

Flere artikler …

Nyhetsbrev fra Slekt1

 

Gratis slektstavler