Er du lei av å veksle mellom nettleser og slektsprogram? Hvor ofte har du ikke ønsket å kunne ha for eksempel kirkebøkene fra Digitalarkivet i en del av skjermen og slektsprogrammet i den andre delen av skjermen?

 
 Foto: Slekt1

Har du et gammelt fotoalbum med eldre familiebilder i? Hvis ja, fortsett å oppbevar de enkelte fotografiene i det gamle fotoalbumet. Det i seg selv forteller en historie om at en slektning en gang tok seg tid til å lage et minne for senere tider. Kanskje tenkte slektningen nettopp på deg da det gamle fotoalbumet ble satt sammen?


Bilde: Steph McGlenchy

Dagens slektsprogrammer kan generere tekstfiler over slekten eller enkeltpersoner som følge av den informasjonen du som slektsforsker har lagt inn. Men for å få ditt eget preg over teksten må du gjøre jobben selv.

Vi har alle et slektsnavn, men hvor kommer det fra? I lang tid var det vanlig å ta farsnavnet som etternavn, frem til 1923 da det ble påbudt å holde seg til et fast slektsnavn.

Skal man publisere noe på nettet (eller andre steder), må man forholde seg til åndsverksloven. Under følger noen nyttige holdepunkter fra denne loven. Men først en liten definisjon av åndsverk og opphavsrett:

I følge Jamie Dehler og Tribstar.com ble slektsnavn i Nederland gradvis mer faste i perioden fra 1500-tallet og frem til det ble lovfestet i 1811.

 

Det er nå 1. år siden nettstedet Slekt1 ble registrert på nettet, men det begynte allerede med nettstedet www.slektsforsknings.net i februar 2008. Det viste seg fort at det gamle nettstedet hadde et unødvendig langt navn og etter litt tenking falt valget på www.slekt1.com i stedet.

Flere artikler …

Nyhetsbrev fra Slekt1

 

Gratis slektstavler