Slektsforskning viser den offisielle sannheten om hvem du stammer fra. Men dersom din farfar eller tippoldemor hadde et sidesprang han eller hun ikke fortalte om, så kan hvem du stammer fra være noe helt annet enn det du finner i de slektshistorske kildene. 

Hvis meg dine tær og jeg skal si deg hvem du er.

Visstnok så skal man kunne se på føttene til en person om hvor han eller hun har sine røtter. Se på dine egne tær og sammenlign med bildet over, har du egyptisk, romersk, gresk, germansk eller keltisk avstamning?

Tålengde som indikator på genetisk avstming er kanskje en myte, men vi mennesker har genetiske trekk som kan arves. 

1. Fregner

Fregner er små, konsentrerte flekker av hudpigmenter som heter melanin. De fleste lyshudete, rødhårede mennesker har dem. Fregner styres primært av MC1R genet.

2. Krøllette hår

Krøllete hår er mer påvirket av gener enn miljø, har man krøllette hår selv er sjansen stor for at man får barn med krøllette hår. Flere gener kontrollerer hårets tekstur og disse genene er ulikt fordelt i ulike deler av verden. For eksempel er det sjelden man finner asiatere med krøllette hår, samtidig som det er langt vanligere å finner afrikanere med krøllette hår. 

3. Fargeblindhet (rød og grønn)

Et enkelt gen kontrollerer hvorvidt du er fargeblind på rødt og grønt, eller ikke. Dette genet finner man på X kromosonet, som kvinner har to av, mens menn kun har ett av. 

Menn arver sitt X kromoson fra sin mor og Y kromoson fra sin far, mens kvinner arver et X kromoson fra sin mor og ett X kromoson fra sin far. Menn har derfor en langt større sjansen for å bli fargeblind på rødt og grønt enn kvinner. 

4. Smilehull

Smilehuller små og naturlige fordypninger i kinnene, som vises på den ene eller begge sidene av munnen. Smilehull kan man bli født med eller utvikle på et senere tidspunkt i barndommen. Dette genetiske trekket er svært arvelig. Har du selv smilehull er sjansen stor for at dine barn også får det, men som vanlig med genetikk er det også her unntak. 

5. Tungerulling

Visstnok skal 70% av befolkningen med europeisk avstamning kunne krølle opp sidene på tungen. Observasjoner har vist at te som ikke har fått denne egenskapen via genene, skal kunne lære seg å gjøre det med litt trening. Hvor nyttig det er, blir et annet spørsmål.

 


Kilde:

http://learn.genetics.utah.edu/content/inheritance/observable/

Norges store landskaps- og turistfotograf fra første halvdel av 1900-tallet, Anders Beer Wilse, ble født for 150 år siden, den 12. juni 1865.

Som sønn av stadsingeniør Lauritz Marius Wilse og Karoline Dorothea Beer ble han født i Flekkefjord, men vokste opp i Kragerø.
 
Med sitt 10 kg tunge kamera reiste han bl.a. land og strand rundt for å fortografere landskap og mennesker. Han portretterte de fleste av tidens store kulturpersonligheter og sto gjerne i timesvis og ventet når prominente personer skulle dukke opp, han var antakelig Norges første paparazzo.
 
Ifølge Norsk Folkemuseum inneholder det samlede Wilsearkivet et variert fotografisk materiale fordelt på flere store nasjonale institusjoner: Norsk Folkemuseum, Nasjonalbiblioteket, Oslo Museum, Norsk Teknisk Museum, Preus Museum og Norsk Maritimt Museum. Arkivet består av ca. 167 300 negativer, ca. 61 800 originalpositiver deriblant ca. 40 000 i ca. 380 album (Wilses bildebyrå), 56 forstørrelser, 777 lysbilder (i hovedsak håndkolorerte), øvrige løse originalpositiver (ca. 20.000) og album, to fotografiske kunstmapper, flere fotobøker og bildehefter samt postkort.
 
Wilse døde i Oslo 21. februar 1949.
 
Se mange av bildene hans på Nasjonalbibliotekets Galleri NOR
 
Se også

I 1833 ble slavehandel avskaffet av Storbritannia. Tradisjonen med slavehandel var godt innarbeidet og en fundamental del av manges liv og næring. Britiske myndigheter besluttet derfor at alle som eide slaver skulle bli kompensert for sine økonomiske tap, som følge av lovendringen.

Totalt ble rundt 46.000 briter kompensert for nærmere 20 millioner pund. Dersom vi regner dette om til dagens økonomi betalt britiske myndigheter ut ca. 17 milliarder pund eller rundt 212 milliarder norske kroner.

Oversikten over hvem som var berettiget kompensasjon har nå en gruppe forskere ved London University College systematisert og lagt ut i en egen database på nett, kalt Legacies of British Slave-Ownership.

Forskerne fant ut at oversikten ikke bare besto av rike og vellstående, men også butikkeiere og vanlige medlemmer av den britiske middelklassen. Det er estimert at hver tiende brite på 1700-tallet, på et eller annet vis, dro nytte av slavehandel.

I går, 8. juli, ble nærmere 400.000 mikrofilmruller med irske kirkebøker gjort tilgjengelig på nett. Det er det irske nasjonalbiblioteket som i lengre tid har digitalisert den enorme samlingen.

Kirkebøkene strekker seg over perioden 1740-1880 og dekker nesten 1.100 kirkesogn. Primært består de av dåps og ekteskapsopptegnelser.

Etter 7 år på nett har vi nå valgt å fornye oss, med en helt ny mal. Innholdet er det samme, men nyhets-aggregeringen har blitt langt mer raffinert. Faktisk leter vi nå gjennom blogger og medier hver eneste time for raskt å kunne tilby deg siste nytt fra både Norge, Sverige og enkelte andre land.

Slekt1s opprinnelige visjon var å samle informasjon om bygdebøker, senere også slektsbøker, da informasjon om hva som fantes og hva som stod i de forskjellige bøkene var informasjon som var vanskelig å oppdrive. Siden oppstarten i 2008 har Nasjonalbibliotekets tjeneste "Bokhylla" komme til og med det gjort bygdebøkene langt mer tilgjengelige enn før. Vi har likevel valgt å videreføre oversikten over bygde- og slektsbøker da dette er rene oversikter uten "støy" i form av en rekke andre bøker som ikke er relevante.

Bygdebokoversikten kom, som nevnt, med oppstarten av Slekt1, så kom oversikten over slektsbøker noen få år senere. For omtrent et år siden begynte vi å samle smakebiter fra det som blir skrevet i blogger og medier - som er relevant for slektsforskere. Nå kan vi avsløre at trinn 4 snart blir lansert, men vi vil ikke avsløre det helt enda. Følg med på Slekt1 så får du snart se hva det er.

Som en av de 5 mest populære norske sidene for slektsforskere er vi stolte av "nye" Slekt1 og vil takke deg som leser for at du fortsetter å bruke oss. Er det første gang du besøker oss håper vi du får mye glede av oss i fremtiden. Og savner du smakebiter fra en slektsblogg, nettavis, eller annet må du gjerne Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. med ditt ønske. 

Er du en av de som har irritert deg grønn over at startknappen til Windows forsvant i versjon 8? Da kan du glede deg over at den kommer tilbake i versjon 10. Microsoft har valgt å hoppe over versjon 9 og gå rett på versjon 10, når nye Windows lanseres 29. juli i år. 

Flere artikler …

Nyhetsbrev fra Slekt1

 

Gratis slektstavler