Kurset i slektsgransking vert tilbydd som eit ope nettbasert kurs, MOOC, sjå nedafor. Dette er ein fleksibel måte å studere på, det einaste du treng er tilgong til internett.

Faget er blitt meir og meir populært som hobby etter kvart som informasjons- og kommunikasjonsteknologien har utvikla seg.

Få mer informasjon hos Høgskulen i Volda 

Den 8. juli vil alle de katolske kirkebøkene, som er i det irske nasjonalbibliotekets eie, bli tilgjengelig på nett. Totalt er det rundt 400.000 mikrofilmbilder som nå digitaliseres.

Prosjektet har pågått i litt over 3 år og er det mest omfattende digitaliseringsprosjektet for irsk slektshistorie til nå. Når alt er klart vil det ligge gratis tilgjengelig på nettsidene til det irske nasjonalbiblioteket.

Det katolske kirkebøkene inneholder primært informasjon om dåp og ekteskapsinngåelser fra hele 1091 ulike sogn fra hele den irske øya. Kirkebøkene strekker seg tilbake til 1740, frem til 1880 og er ansett som den viktigste slektshistoriske kilden fra tiden før den irske 1901-folketellingen.

De digitaliserte sidene vil bli i svart/hvitt, som de vi kjenner fra Norge. Det er i skrivende stund ingen planer om å gjøre kirkebøkene søkbare fra det irske nasjonalbibliotekets side. 

 

Idag, 25. april. er det 100 år siden slaget om Gallipoli ved Dardanell-stredet som vel var krigens største tragedie for New Zealand og Australia. Flere tusener av unge menn som hadde reist den lange veien til Europa for å yte sitt i krigen, omkom der i tiden mellom 25. april 1915 og 9. january 1916.

25. april blir markert som ANZAC-day (Australia and New Zealand Army Corp).  Årlig er det minnefeiring både i hjemlandene og på Gallipoli denne dagen og antallet som reiser over til Tyrkia fra disse landene er så stor at det må settes begrensninger på hvor mange som kan få delta.

I år er det ekstra stor markering av ANZAC dagen. Etterkommere av soldatene som ikke kan dra til Tyrkia masjerer i gatene i Australia og New Zealand mange med medaljene som tilhørte deres far, bestefar eller oldefar. 

Markeringen i Tyrkia har vart over flere dager.  I går deltok prins Charles og prins Harry sammen med statsministene  fra  Australia og New Zealand og den tyrkiske presidenten med flere ministre på en seremoni ved Kapp Helles. 

Ved soloppgang i dag blir den største markeringen avholdt med tusenvis av etterkommere som har reist den lange veien fra den andre siden av jorda for å hedre soldatene som falt her.

Les om Albert Jacka, den australske Achilles, som ble den første fra Australia til å motta Victoria korset. Gå så videre på australias ABC News sider for å lese mer om det tragiske slaget for 100 år siden og om jubileumsmarkeringen i år.

For ikke lenge siden ble Apple Watch lansert i USA og snart lanseres den også i Norge. 

Apple Watch er en smartklokke som skal lette hverdagen vår med blant annet mobil betaling, trening, osv. Samtidig trenger den å være tilkoblet en iPhone for å få ytterligere funksjoner som f.eks. mottak av telefoner.  

Ikke overraskende har flere selskaper nå begynt å utvikle egne apper for Apple Watch, deriblant Ancestry. Den nye appen til Ancestry krever at man har en iPhone i nærheten for at appen skal fungere på Apples smartklokke. 

Blant funksjonene som den nye appen har finner vi blant annet en funksjon kalt "dagen i dag" hvor du får informasjon om slektsrelaterte hendelser, som jubileer og fødselsdager, på smartklokken.

Kilde: Ancestry's blog

 

Ikke-angrepspakten mellom Danmark og Tyskland ble underskrevet i mai 1939, men det gikk likevel bare 11 måneder før Tyskland angrep. 

Operation Weserübung er kodenavnet for tyskernes invasjon av Norge og Danmark, 9. april 1940. Hvor mye vet vi egentlig om hva som skjedde i vårt sydlige naboland? Rigsarkivet i Danmark har laget en webutstilling som tar for seg hva som skjedde time for time i Danmark.

Utstillingen lenker også til kilder som både forteller om begivenhetene og om noen av de personene som sto i første linje.

Se webutstillingen på Rigsarkivets sider

 

Sveriges Släktforskarförbund opprettet databasen Porträttfynd i  2002. Målet var å identifisere og redde bilder for ettertiden og gjøre bildeskatten tilgjengelig for offentligheten.

Databasen inneholder nå skannede kopier av visittkort og kabinettfotografier, identifiserte og uidentifiserte portrett, sammen med all den informasjon som finnes både om bildet og de avbildede personene.

Bildene er sortert etter stedet fotografen var i arbeid fordi denne informasjonen nesten alltid er bevart, men portrettene er også sortert etter landskap, sted, land og by.

Det er ikke bare bilder fra Sverige i databasen, Norge og mange andre land er også representert. 

 

I påsken ble portrett nummer 150 000 lastet opp i Porträttfynd.

Gå direkte til Porträttfynd

Flere artikler …

Nyhetsbrev fra Slekt1

 

Gratis slektstavler