Av Svein Inge Olsen
Det er en sørgelighet å kjøre oppover Setesdal i dag. Vi som av en eller annen grunn tilbrakte tid i dalen for tretti over siden eller mer opplvede en helt annen atmosfære.
Nå har fraflyttingen malt i stykker bygda år for år, og det bli bare verre. Fraflytting er et ord som brukes mye om bygda, men det er egentlig feil ord. De fleste som bodde i dalen nektet å flytte, selv da posten forsvant, butikken forsvant eller da arbeidsplassen forsvant.
Mange satt hardnakket fast på gårdene til det siste. Ja, for det riktige er at gårdene faktisk døde ut. De ble ved sin lest til det siste, som det heter. Nå gror det bare igjen. De husene som brukes som feriested for barn, barnebarn og oldebarn av de som bodde der, brukes lite. Det er vel ikke til å komme forbi at selv de som eier hus i dalen ikke lenger har den samme interessesn. Det er vemodig å besøke sin barndoms bygd og oppleve at den dør ut.
Bjørgulv Myhola
En gang var det lys i alle husene. Praten gikk, latteren fulgte etter og det ble både feiret jul og midtsommer i Bygland. For mens Valle og Bygkle har klart seg sånn noenlunde, har det gått "filleveien" med Bygland. Nå er det bare noen hundre sjeler igjen, og mange av dem har sitt arbeid i kommunehuset. En av dem som satte spor etter seg i Setesdal var Oksekjøreren og fortelleren Bjørgulv Myhola. Han var en kraftkar på mange måter og kjent lang utover bygda.
Bjørgulv ble ofte kalt en original, men i positiv forstand. Han hadde god hukommelse og mange historier. Han ble stedt til hvile 21. august 1968, bare noen uker før sin 96 årsdag.
Minnene om bestefaren
"Hev du det?" pleide han å si til journalistene som støtt og stadig var innom Skomedal for å intervjue han. Jannes Bjørnsen var en av dem. Han skrev minneordene om Bjørgulv i Fædrelandsvennen. Historiene kom på løpende bånd, om oksene, om bestefaren Bjørgulv Uppstad som var kjent over hele Sør-Norge som Setesdalskjempa og om onkelen Knut Bjørgulvson som også ble en kjent slåsskjempe.
| Vis større kart |
Slagsmål mellom Bjørn og stut
Bjørgulv forteller om slagsmål mellom bjørn og stut, om bestefaren som slo ned en hel gjeng røvere, til tross for at de hadde smurt seg inn med såpe. Om onkel Knut som slått mot en hest og truet lensmannen. Han ville nødig snakke om seg selv Bjørgulv, men av og til måtte han det også, som da han var på vei over fjellet og kom utfor uvær. Stuten ville ikke mer, så da løftet Bjørgulv like gjerne stuten på kjerra og dro den til gårds. Jo da, han var stor og sterk Bjørgulv Myhola selv, så selv om han ble litt krumbøyd de siste årene, var han en kraftkar til det siste.
Født i Myhola
Bjørgulv Myhola var født i Myhola, en heiegård på fjellet mellom Åseral og Bygland. Det var faren Svein Bjørgulvson, også han berytet, som kjøpte gården. De siste årene kjøpte Bjørgulv seg ei stue på Skomedal. Han ble berømt i dalen ikke minst for at han brukte stut i stedet for hest som kjøretøy. Han skodde stutene selv, og var oppriktig glad i dem. I huset sitt samlet han alle hornene etter sine stuter i ei kiste. Dessverre ble både den og mye annet fra huset hans stjålet i de årene det stod tomt etter hans død.
Jeg husker oldefaren min, for han bodde hos bestefar de siste årene. I et lite rom i kjelleren holdt oldefar til. Han gikk med to stokker de siste årene, men var klar i blikket. Kunstneren Olav Bjørgum klappet meg på skulderen en gang jeg skulle møte han. "Nå vet du hvem du skal skrive om neste gang," sa han. Jeg forsto ikke det umiddelbart, men han fortalte raskt hvem han tenkte på. "Oldefaren din," svarte han.
Håpet svinner
Vi får se, svarte jeg. Jeg tenker ennå på det, men håpet svinner. De gamle som bodde i Bygda, er borte nå. De som var barn den gang, er de som nå kan fortelle, hvis de husker. Men jeg er redd ingen i dag kan fortelle som gamle oldefar. Jeg er redd ingen vil kunne fortelle så levende om oldefaren min at de vil spørre gang på gang: "Hev du det?"
Sannheten i denne historien er at bygda dør, og den gamle tiden svinner he. Hvis du har noen du har tenkt å snakke med om gamle dager. Ikke nøl. Det kan fort bli for sent.
Svein Inge Olsen har skrevet boka "Kjempa for Norge og andre setesdøler", som er til salgs i Bokhandelen til Slekt1. Olsen er Journalist og frilanser. Han har redigert diktsamlingen Låvesvalens svanesang og er drivkraften bak poesifestivalen på Sørlandet.
| Kommentarer |
|
