Tilbake til bygdebøker i Hedmark
Innhold
| Geologien i Ringsaker: Steinar Skjeseth | |
| Hvordan bygda ble til | 9 |
| Urtid. Prekambrium | 11 |
| Seinprekambrium | 12 |
| Oldtid. Kambrium | 21 |
| Ordovicium | 23 |
| Silur | 29 |
| Devon | 31 |
| Karbon | 33 |
| Perm | 33 |
| Jordas mellomalder og nyere tid | 36 |
| Kvartær | 38 |
| Åstdalen | 41 |
| Mjøsbreen | 42 |
| Moelvas historie | 47 |
| Vannforekomster og vannforsyning | 51 |
| Vannforsyning | 54 |
| Arkeologi: Anders Hagen | |
| Innledning. | |
| Litt om arkeologisk metode | 57 |
| Hva slags spor er bevart? | 59 |
| Språket i oldtida | 61 |
| Arkeologiske metoder | 63 |
| Steinalder. | |
| De eldste spor. Fra jeger til bonde | 66 |
| Helleristninger nær mjøsstranda | 67 |
| Idègrunnlaget bak bildene | 70 |
| Spor etter jegernes boplasser | 72 |
| Flere funn fra Mesnavatna | 74 |
| Landnåmsfolk og språkskifte | 76 |
| Fellestrekk i redskapsbruk og livsform | 77 |
| Jordbruk og urgarder | 78 |
| De eldste funn fra bondesteinalderen | 79 |
| Skafthulløksa - et dugelig redskap | 80 |
| Sterk bosetningsvekst ca. 1800-1500 f.Kr | 81 |
| Hvilke områder ble først bosatt | 82 |
| Permanent bosetning? | 83 |
| En normal utvikling | 84 |
| Årsaken til ekspansjonen | 85 |
| Hvor stor var befolkningen? | 86 |
| Bronsealder. | |
| Den første metalltida | 87 |
| Kontakter sørover | 89 |
| Offersakene fra Kråkvik | 89 |
| Hvilken makt ble det ofret til? | 91 |
| Hvor ble bronsesakene produsert og hva ble de betalt med? | 91 |
| Hvordan ble varene fraktet? | 93 |
| Moder jord. Livets beskytter? | 93 |
| Krise som årsak til ofringen? | 93 |
| Endinger i ressursforholdene | 94 |
| Tidlig jernalder. | |
| Overgangen til ei ny tid | 95 |
| Myrkvinna fra Kinnlitjernet | 96 |
| Tolvsteinringen på Smestadsletta | 98 |
| Når og hvorfor ble Tolvsteinene reist? | 99 |
| En kultplass med flere funksjoner | 100 |
| Romersk jernalder. | |
| Tida ca. 100-400 e.Kr | 101 |
| Gravplassen på Hersau | 102 |
| Tre slags gravmarkeringer | 103 |
| Andre liknende gravplasser i Ringsaker | 104 |
| Gravformer som bevis for fast bosetning | 106 |
| Krigergraver og høvdingsmakt | 107 |
| Hverdagen på Rør | 109 |
| Maktsentret på Ring | 111 |
| Folkevandringstid - merovingertid. | |
| Gåtefulle epoker i Øst-Norge | 113 |
| Få funn, men ingen isolasjon | 113 |
| Krigerkasten svekket? | 115 |
| Årsaker til kildesvikten | 115 |
| Gravfeltet på Sveinhaug | 116 |
| Et fastere organisert samfunn | 117 |
| Utgravingen av Sveinhaugen | 117 |
| Haugen som symbol på makt | 119 |
| Kongshaugen på Flisaker | 120 |
| Andre fornminner nær Veldre kirkested | 123 |
| Samfunn og forsvar | 124 |
| Grendeskanser eller bygdefestninger | 124 |
| Borgrekken øst for Mjøsa | 126 |
| Anleggene ved Bunnefjorden | 129 |
| Et samordnet forsvar | 131 |
| Vikingtid og vekst | 133 |
| Mange gravfunn | 135 |
| Krigerkulturen dominerer | 135 |
| Storslekter i Gaupen-distriktet | 138 |
| Flere maktsentra | 140 |
| Økonomisk vekst. Utmarka som ressurs | 142 |
| Ferdig produkter og råjern | 143 |
| Fem depotfunn | 144 |
| Spor etter blestring | 145 |
| Blesterplassen i Langmyra | 146 |
| Innsats og utbytte | 147 |
| Dyregraver og elgfangst | 149 |
| Ingen gravfunn i utmarkene | 150 |
| Vikingtidas samfunnsmønster | 151 |
| Stort slavehold | 152 |
| Haulden, vikingtidas odelsbonde | 153 |
| Spor etter en lederklasse? | 154 |
| Forholdet til maktsenter på Åker | 156 |
| Litt om mannsnavn og mannsmotiver i vikingtida | 157 |
| Landnåmsbondens navn | 158 |
| Fargerike odelsbønder | 158 |
| Kvinnens plass i vikingsamfunnet | 159 |
| Vikingtidas motesmykker | 160 |
| Vikingtidas "bunad" | 161 |
| En ny gravskikk | 163 |
| Hvor stort var gardstallet ved slutten av vikingtida? | 164 |
| Primærkilden - jernalderens gravfunn | 164 |
| Fornminnene som bosetningsbevis | 165 |
| Gardsnavnene som kilde | 166 |
| Slutten på det hedenske jernaldersamfunnet | 168 |
| Register over oldsakfunn fra Veldre, Ringsaker og Brøttum | 170 |
| Register over fornminner fra Veldre, Ringsaker og Brøttum | 174 |
| En del aktuell litteratur | 176 |
