Gjør et hurtigsøk etter denne hos:
Søketips
Søketips
Innhold
INNLEIING | 15 |
Naturtilhøve | 17 |
Verdsleg og geistleg inndeling | 22 |
Er desse inndelingane naturlege? | 26 |
GEOLOGIEN I GAULAR | 35 |
Berggrunnen | 35 |
av Finn J. Skjerlie | |
Innleiing | 35 |
Landskapet - eit resultat av geologiske prosessar | 38 |
Korleis berggrunnen er bygd opp | 39 |
- Grunnfjell | 40 |
- Askvollgruppa | 44 |
- Devonske avsetningar | 46 |
Kva berggrunnen har å seie for jordbruk og busetjing | 49 |
Kjelder | 51 |
Gaular under og etter siste istid | 52 |
av Eivind Sønstegaard | |
Furet værbitt over vannet | 52 |
Nettene blir lange, og kulda setter inn | 53 |
Dal, fjord og andre brespor | 54 |
Is på kryss og tvers | 56 |
Isen smeltar | 57 |
Og delar av havet vart til tørt land | 60 |
Om bresjøen på Birkeland, og Gaula som rann til Sognefjorden | 62 |
Lausmassane blir til | 63 |
Sand og grus, ein viktig ressurs | 66 |
Fjell som smuldrar - forvitringsjord | 67 |
Kvart fjell, kvar haug skal jamnast | 69 |
Istid - til inga nytte? | 71 |
Kjelder | 71 |
FØRHISTORISK TID I GAULAR | 75 |
av Sigrid H. Kaland | |
Steinalderen | 76 |
- Eldre steinalder | 76 |
- Yngre steinalder | 80 |
Bronsealderen | 84 |
Eldre jernalder | 87 |
- Den første jernalderen | 87 |
- Romartid | 89 |
- Gravskikk | 91 |
- Kontakt - handel | 92 |
- Samfunn og sosiale grupper | 93 |
- Folkevandringstid | 93 |
Yngre jarnalder | 97 |
- Garden og næringslivet | 99 |
- Handel og kontakt | 105 |
- Graver og status | 108 |
- Ekspansjon | 116 |
- Kult | 116 |
- Kristning | 118 |
- Busetnad | 118 |
Liste over forminne og funn frå Gaular | 129 |
Litteratur | 134 |
HØGMELLOMALDEREN 1050-1350 | 137 |
Eit tidsskifte | 137 |
Kjeldene | 137 |
Kongemakt og kyrkje tek over etter høvdingen | 139 |
- Forsvaret - leidangen | 139 |
- Administrasjonen | 142 |
- Tinget | 143 |
Kristningsverket ledd i ein maktpolitikk | 144 |
- Kyrkjebyggjing | 146 |
- Prestane sin økonomiske og sosiale posisjon | 146 |
- Korleis merka folk flest den nye læra | 149 |
Busetjing - endringar i høve til vikingtida | 153 |
- Gardane i Viksdalen | 153 |
- Gardane på Sande | 159 |
- Gardene i Bygstad | 165 |
- Bygda samla | 173 |
- Bruksdeling | 173 |
Folketal | 175 |
Næringstilhøve | 176 |
- Februket | 177 |
- Åkerbruket | 177 |
Kven åtte jorda | 181 |
- Leiglendingssystemet - landskyld og partseige | 181 |
- Utrekning av landskylda | 184 |
- Dei ulike jordeigarane | 186 |
- Lokalkyrkjegods | 186 |
- Klostergods | 187 |
- Kongsjord/stigtgods | 190 |
- Stormannsgods | 191 |
- Bondegods | 193 |
- Bygda samla | 193 |
Staten og kyrkja stiller krav | 194 |
Oppsummering | 197 |
SEINMELLOMALDEREN 1350-1500 - FRÅ VEKST TIL FORFALL | 199 |
Avfolking og øydegardstid | 199 |
Korleis få tak i busetnaden | 199 |
- Gardar som var i drift | 204 |
- Gardar som var øyde | 205 |
- Samanslåing i større driftseiningar | 208 |
- Bygda samla | 211 |
Landskyldfallet | 214 |
Nedgang i jordbruksproduksjonen | 215 |
Endringar i eigedomstilhøva | 217 |
Endringar i administrasjonen | 220 |
Oppsummering - krise for kven? | 221 |
PERIODEN 1500-1660 - NY VEKST | 223 |
Generelt | 233 |
Kjeldene | 223 |
Attryddinga 1500-1660 | 225 |
- Dei gardane som var i drift ca. 1520 | 226 |
- Attrydding i 1520-1560 - åra | 227 |
- Attrydding i 1570- og -80-åra | 228 |
- Attrydding etter 1600 | 230 |
- Bygda samla | 231 |
Bruksdeling | 234 |
- Hadde bruksdelinga gått for vidt? | 243 |
Folketalsutvikling | 247 |
- Innflytting i 1570- og -80-åra | 251 |
- Kva regulerte folketalet? | 252 |
Næringstilhøve | 255 |
- Februket | 255 |
- Differensiering i 1660-åra | 258 |
- Husdyrslag/fóring | 259 |
- Åkerbruket | 262 |
- Skogbruket | 268 |
- Fiske og jakt | 273 |
- Andre næringar | 277 |
- Overskot - betalingsmiddel | 278 |
Eigedomstilhøva | 279 |
- Liner attende til høg- og seinmellomalder | 279 |
- Reformasjonen - endringar i eigedomstilhøva | 279 |
- Utrekning av skylda - landskyldvarene | 279 |
- Jordeigarane | 280 |
- Lokalkyrkjeleg gods | 281 |
- Sentralkyrkjeleg gods | 283 |
- Privatgods | 285 |
- Bygda samla | 287 |
Jordeigar og jordleigar - sosial struktur | 288 |
Dei ulike gruppene i bygdesamfunnet | 291 |
- Godseigarane | 291 |
- Sjølveigarar | 291 |
- Leiglendingar | 292 |
- Husmenn/strandsitjarar | 298 |
- Tenestefolk | 301 |
- Fattige | 303 |
- Kven fekk posisjonar i bygdesamfunnet | 305 |
- Kven vart leiarar for aksjonar | 306 |
Auka krav frå staten | 307 |
- Skattleggjinga - dei ulike skattane | 307 |
- Folk si skatteevne | 311 |
- Protestar i samband med skatten | 315 |
- Soldatutskriving | 327 |
- Kyrkja sine krav | 336 |
- Skatteflåing? | 337 |
Dei som sette krava ut i livet - øvrigheita | 339 |
- Futen | 341 |
- Sorenskrivaren | 351 |
- Soknepresten | 352 |
- Lensmannen | 357 |
Hadde folk høve til å påverke styresmaktene? | 361 |
Rettslege tilhøve | 363 |
- Valdssaker | 365 |
- Sedelegheitssaker | 366 |
- Straffene | 367 |
- Brotsverka generelt | 371 |
- Bygdetinget | 373 |
Eit avstengt samfunn? - kontakt utover | 378 |
Sosiale forhold - bonden og familien hans | 380 |
- Husa på garden | 381 |
- Våningshusa | 384 |
- Stabbur | 387 |
- Eldhus | 387 |
- Stall og fjøs | 389 |
- Løe | 391 |
- Smie | 392 |
- Kvern | 392 |
- Utstyr i samband med matlaging | 394 |
- Slitaren bak grytene - kvinnene | 395 |
- Klede | 396 |
- Verdisaker - gull/sølv | 397 |
- Bøker | 400 |
- Hadde folk gjeld? | 400 |
Oppsummering | 404 |
Mål, vekt og mynt | 407 |
Forkortingar | 407 |
Litteratur, kjelder etc. | 408 |
Register | 414 |