Gjør et hurtigsøk etter denne hos:
Søketips
Søketips
Innhold
INNLEIING | 19 |
- problemstillingar | 19 |
- endring av grensene | 20 |
- deling av Gaular i tre? | 21 |
Folk og samfunn ved midten av 1800-talet | 25 |
PERIODEN 1865-1940 - Den nye tida melder seg | 27 |
Folketalsutviklinga | 28 |
- den demografiske overgangen | 29 |
- nedgangen i fødselstalet | 30 |
- færre døde | 32 |
- alderssamansetjing | 34 |
Flytting | 34 |
- utvandringa | 37 |
- dei første som reiste | 38 |
- kven reiste | 38 |
- omfanget av utvandringa | 39 |
- kvifor reiste dei | 42 |
- lagnaden til emigrantane | 45 |
- dei som kom heim att | 46 |
- flyttinga til Bergen | 48 |
- flyttinga til andre stader | 49 |
- opphoping av folk under andre verdskrigen | 51 |
- by og land | 51 |
- evakuering frå Bergen? | 52 |
Rift om brødet? | 53 |
- dei som ikkje fekk gard | 54 |
- veg- og anleggsarbeid | 56 |
- fattigdom? | 58 |
- arbeidsløysa skapte fattigdom | 62 |
- problem med å betale skatten | 64 |
- forskjel på folk? | 65 |
Levebrødet | 67 |
- jordbruket | 67 |
- takst på naturen-matrikkelforarbeidet i 1860-åra | 67 |
- dei andre kjeldene | 67 |
- bonden blir forretningsmann | 68 |
- utskifting og oppløysing av tuna | 69 |
- nye driftseiningar | 70 |
- bureisingsbruk | 71 |
- nydyrking | 72 |
- bruken av jordbruksarealet | 75 |
- auka produktivitet | 76 |
- mekanisering-nye reiskaper og produksjonsmåtar | 77 |
- husdyrbruket | 79 |
- spesialisering innan husdyrbruket | 80 |
- færre dyr og betre fòring | 81 |
- nye husdyrrasar | 82 |
- gamle driftsmetodar framleis i drift | 85 |
- samvirketiltak | 86 |
- meieri | 87 |
- smørlag | 88 |
- slaktelag | 90 |
- innkjøpslag | 91 |
- skiping av sparebank | 91 |
- krig og tvangspålegg | 92 |
- vanskelege år i mellomkrigstida | 94 |
- gjeldskrise? | 94 |
- priskrise | 96 |
- løysing på mjølkeproblemet | 96 |
- nye næringar i kjølvatnet av krisa | 97 |
- skogsprodukt | 99 |
- tilvirking av skogsprodukt | 100 |
- handverket-småindustri i det store | 102 |
- fleire tønnefabrikkar | 103 |
- gullalder under første verdskrigen | 105 |
- velstand | 107 |
- Bygstad som sentrum | 108 |
- etterkrigskrise | 110 |
- vedhogst | 111 |
- husflidproduksjon | 112 |
- ferkvassfiske | 112 |
- engelske laksefiskarar | 113 |
- ekstrainntekter for folk i Bygstad | 115 |
- regulering av fisket | 117 |
- havfiske | 117 |
- industrireising | 118 |
- firmaet O.A.Lunde | 118 |
- J.L.Njøsen si verksemd | 120 |
- Johnsens fargeri | 123 |
- servicenæringar | 124 |
- omsetning-produkt for sal | 124 |
- samferdsle | 125 |
- turisttrafikken pressar fram betre vegar | 127 |
- postvegen Vadheim-Førde | 129 |
- Gaularfjellsvegen | 129 |
- bilane kjem | 131 |
- problemet med grindar | 133 |
- kommunikasjonar sjøvegen | 134 |
- planane om jernbane | 138 |
Ei ny tid | 139 |
- sikring av helsetilhøva | 139 |
- sjukdommane | 140 |
- tuberkulosen | 142 |
- spanskesjuka | 143 |
- andre sjukdommar | 144 |
- nedgang i barsel og spebarnsdødelegheit | 145 |
- betring av hygienen | 146 |
- reint vatn | 151 |
- kosthaldet | 153 |
- butilhøve og hygiene | 155 |
- andre bustader | 158 |
- lus og lopper | 158 |
- legedekninga | 159 |
- eigen distriktslege | 160 |
- folk sine haldningar til doktoren | 162 |
- skepsis til skulemedisinen | 162 |
- anna helsepersonell | 163 |
- arbeidet blant skuleborna | 164 |
- tannhelse | 165 |
- skulene ein viktig del av kvardagen | 166 |
Det lokale styringsorganet | 170 |
- gamle funksjonar overtekne av kommunen | 170 |
- kommunestyret får større makt | 171 |
- bruken av stemmeretten | 172 |
- allmenn stemmerett | 173 |
- korleis røysta folk i Gaular | 175 |
- kommuneøkonomien | 176 |
- svikt i skatteinngangen | 177 |
- gjelda under kontroll | 179 |
- statens som hjelpar | 179 |
- staten som refsar | 182 |
- dei kommunale oppgåvene | 183 |
- skulevesenet | 183 |
- pigeinstituttet på Sande | 186 |
- velferdspolitikken | 186 |
- eldreomsorga | 187 |
- forsorgskommunen | 188 |
- vegbygging | 189 |
- bygdevegane | 190 |
- kyrkja | 193 |
- eige kommunehus | 194 |
Individ og fellesskap | 196 |
- det gamle systemet går i oppløysing | 196 |
- nye samversformer | 198 |
- dei ulike organisasjonane veks fram | 199 |
- bondevenforeningane | 200 |
- kven var medlemmer | 200 |
- arbeidsoppgåver | 201 |
- bevisstgjering av folk | 202 |
- bondeleiaren Johan Skagen | 204 |
- lekmannsrørsla | 204 |
- dei første misjonsforeningane | 206 |
- oppsving for misjonsarbeidet | 206 |
- lekfolk inn i forkynninga | 209 |
- misjonen - ei kvinnerørsle | 211 |
- emissærar og vekkingar | 213 |
- basaren | 215 |
- bedehuset | 216 |
- strid mellom lekfolk og prest | 216 |
- strid på lokalplanet | 217 |
- striden toppar seg | 219 |
- andre trussamfunn | 221 |
- "den mørke kyststripa" | 222 |
- kampsaker | 222 |
- alkoholspørsmålet | 224 |
- fråhaldslag | 225 |
- strid nynorsk/bokmål | 228 |
- tilbake til riksmålet | 230 |
- språket i administrasjonen | 232 |
- strid om Blix-salmane | 232 |
- den frilyndte ungdomsrørsla | 233 |
- skulen som samlande faktor | 235 |
- skulen som splittande faktor | 236 |
- skulen som konkurrent til arbeidet heime | 237 |
- motsetningane slær ut i open strid | 238 |
- Hetlesaka | 239 |
- bakgrunnen | 239 |
- bevisføringa | 241 |
- Hetlesaka levde vidare | 242 |
- oppattaking av saka | 243 |
- nabostriden i Eldalsdalen | 244 |
- eigen mentalitet? | 245 |
PERIODEN 1940-1990 - Omforming og tilpassing | 249 |
Folketalsutviklinga | 250 |
- den store flyttesjauen i 1950- og -60-åra | 252 |
- kven flytte | 253 |
- kvar reiste utflyttarane | 254 |
- kvifor reiste folk | 256 |
- resultatet av flyttesjauen | 259 |
- forgubbing | 262 |
- utflyttinga held fram | 263 |
- utarming av bygdesamfunnet | 264 |
- sentrum/periferi i kommunen | 266 |
- pendling | 266 |
- negative sider ved pendling | 269 |
- jordbruks- og pendlarkommune? | 269 |
- liner attende til tidlegare flytting | 270 |
Det regulerte jordbruket | 272 |
- tvangsleveransar under krigen | 272 |
- regulering etter krigen | 274 |
- lønnsemda i høgsetet | 276 |
- forsøk med prøvebruk | 276 |
- tiltak | 278 |
- resultat | 279 |
- det berekraftige bruket - strukturrasjonalisering | 279 |
- bruksutviklinga | 281 |
- garden som bu- produksjonsstad | 282 |
- omslag midt på 1970-talet | 283 |
- kven greidde seg | 285 |
- den nye jordbrukaren | 286 |
- faretruande signal | 287 |
- husdyrbruket | 288 |
- spesialisering innan husdyrbruket | 288 |
- nye rasar og betre fòring | 289 |
- frå sommar- til vinterproduksjon | 290 |
- husdyrgjødsla-frå ressurs til problem | 291 |
- arealbruk | 292 |
- nedgang i utnyttinga av utmarka | 293 |
- endra landskap | 297 |
- mekanisering | 298 |
- kva utløyste mekaniseringa? | 300 |
- finansiering | 302 |
- sentralisering av meieria | 302 |
- Bygstad meieri | 305 |
- større einingar | 307 |
- skogbruket | 308 |
- vasskraftressursane | 310 |
- private kraftverk | 310 |
- den kommunale kraftforsyninga | 312 |
- utbygging av Gaularvassdraget? - norsk rekord i lang sakshandsaming | 313 |
- Gaulasamskipnaden av 1919 | 314 |
- Ålfotenskandalen | 316 |
- ikkje utbygging på grunn av Ålfotenskandalen | 316 |
- Gaula på ny på kartet-eigedomsretten til vassdraget | 317 |
- den første søknaden | 318 |
- søknaden endra | 321 |
- statlege planar | 322 |
- "dette store byggeprosjektet rommer nesten alle de konflikter som tenkes kan." | 322 |
- Gaula prøveklut for regjeringa | 324 |
Velferdsstaten | 327 |
- krise i forsyninga under verdskrigen | 327 |
- rasjonering | 328 |
- hamstring | 328 |
- bytting av varer | 329 |
- ekstraarbeid for husmora | 330 |
- matauk | 331 |
- lus og lopper | 332 |
- rasjoneringa held fram etter krigen | 333 |
- helsestasjonar og spebarnskontroll | 334 |
- dei store sjukdommane på retur | 335 |
- skuleundersøkingane | 336 |
- motstand mot vaksinasjon | 337 |
- betring av kosthaldet | 337 |
- betring av tannhelsa | 338 |
- betring av butilhøva | 340 |
- betring av dei sanitære tilhøva | 340 |
- lettare for husmora | 342 |
- innlegging av vatn | 343 |
- innlegging av straum | 345 |
- nye tekniske hjelpemiddel | 346 |
- materielle endringar | 347 |
- fritid | 348 |
Nye rollar | 352 |
- levebrød | 352 |
- familien sin endre posisjon | 352 |
- arbeidsdeling mellom kjønna | 354 |
- ny livsstil | 356 |
- barna sin nye situasjon | 358 |
- overtaking av gard | 361 |
- frå små vaksne til sjølvstendig barndom | 363 |
- skulen overtek kvardagen | 366 |
- fritida blir organisert | 368 |
- dei eldre sin endre posisjon | 370 |
- frå kårskipnad til plass på sjuke- og aldersheimen | 371 |
Velferdspolitikk og kommunestyring i etterkrigstida | 373 |
- partiet og veljarane | 373 |
- kvinnene sitt inntog i kommunestyresalen | 374 |
- det økonomiske grunnlaget | 377 |
- store innvesteringar | 379 |
- kommunen på ny velferdspioner | 380 |
- kommunen meir synleg | 380 |
- skulevesenet | 381 |
- sentralisering av skulane | 382 |
- prosessen tek til | 383 |
- sentralskule for Bygstad | 384 |
- sentralskule på Viksdalen | 387 |
- ungdomsskule på Sande | 390 |
- helse- og sosialteneste | 392 |
- eldreomsorga | 393 |
- helsepersonell | 394 |
- barnehagedrift | 395 |
- tekniske oppgåver | 396 |
- kommunikasjonane | 398 |
- nærings- og ressursforvaltning | 401 |
- utbygging av Gaularvassdraget? | 401 |
- varige arbeidsplassar | 403 |
- avtalen med fylket | 405 |
- partia sine standpunkt | 406 |
- striden deler bygda i to | 407 |
- kva meinte folk flest | 408 |
- striden hardnar til | 409 |
- finst det kommunalt sjølvstyre? | 411 |
Samarbeid og motsetningar under og etter krigen | 413 |
- samhald mot ytre fiendar | 413 |
- tysk åtak og mobilisering | 414 |
- okkupasjonen | 415 |
- få gjekk i fienden si teneste | 417 |
- russisk fangeleir på Langeneset | 418 |
- luftslaget over Førdefjorden | 419 |
- nye samversformer | 421 |
- finst dugnadsånda framleis? | 421 |
- kyrkja som samlande element | 424 |
- strid om verdiar | 425 |
- striden om Bygstad samfunnshus | 425 |
- er det synd med folkeviseleik? | 427 |
- andre verdispørsmål | 428 |
- sentraliseringspolitikken skaper strid | 429 |
- avmakt overfor dei styrande | 431 |
Folk og samfunn i 1990-åra | 432 |
Vedlegg | 435 |
Forkortingar | 436 |
Litteratur og kjelder | 437 |
Register | 444 |