Danmark låner ut viktige historiske dokumenter til Norge

Pressemelding fra Nasjonalbiblioteket

Codex Hardenbergianus, Magnus Lagabøtes landslov stilles ut i utstillingen Opplyst på Nasjonalbibilioteket. Foto: Gorm K. Gaare

Det Kongelige Bibliotek i København inngår en avtale med Nasjonalbiblioteket om langtidsutlån av fem sentrale manuskripter fra norsk middelalderhistorie. Praktutgaven av Magnus Lagabøtes landslov forblir dermed i Norge. I tillegg skal fire nye dokumenter oversendes til Nasjonalbiblioteket og bli tilgjengelige for publikum.

--Annonse--

Nasjonalbiblioteket har gjennom mange år arbeidet for å få disse dokumentene til Norge. Dette inngår i en storstilt satsing på formidling av norsk middelalderhistorie. Noen av de mest sentrale dokumentene som viser kultur og tradisjon i Norge i middelalderen, finnes utelukkende i danske institusjoner og er derfor ikke tilgjengelige for et norsk publikum.

– Dette er et stort gjennombrudd for formidlingen av den norske middelalderhistorien. Vi er svært glade for at Det Kongelige Bibliotek nå gir oss muligheten til å gjøre flere manuskripter tilgjengelige for publikum, for første gang, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.  – Dokumentene er perifere i dansk historie, men helt sentrale i norsk. Erfaringen med landsloven viser at det er enorm interesse for denne type materiale.

Den formelle forespørselen om utlån ble rettet av kultur- og likestillingsminister Abid Raja i august.

 – Jeg er utrolig glad for det positive svaret fra Det Kongelige Bibliotek, sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja. – Jeg har selv vært i København og besiktiget aktuelle historiske dokumenter, og kan allerede nå si at det blir stort å få disse stilt ut i Norge. Jeg tror og håper utstillingen vil skape ny interessen for vår viktige norske middelalderhistorie.

Manuskriptene vil få en sentral plassering i en permanent middelalderutstilling, som er under planlegging i Nasjonalbiblioteket. I Norge forskes det også aktivt på dokumentene, i øyeblikket gjennom et større prosjekt knyttet til Magnus Lagabøtes landslov.

Alle disse dokumentene befant seg i Norge i middelalderen, og nå returnerer mange av dem til Norge for første gang på 500 år.

Disse manuskriptene lånes ut til Nasjonalbiblioteket fra Det Kongelige Bibliotek:

Codex Hardenbergianus og Codex Tunsbergensis
Codex Hardenbergianus er et praktmanuskript av landsloven av 1274. NKS 1642 4°, Codex Tunsbergensis, ca. 1325, er et hverdagsmanuskript, men inneholder i tillegg en nesten fullstendig samling av norsk rett i høymiddelalderen. Sammen viser de to manuskriptene frem landsloven både som uttrykk for autoritet og som bruksgjenstand. Landsloven var en av bare fire riksdekkende lovbøker som ble laget i Europa i høymiddelalderen.

Codex Hardenbergianus er allerede lånt ut til Nasjonalbiblioteket, hvor den inngår i den permanente utstillingen Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie.

E Don Var 137 4to, ca. 1250–1300, gjerne kalt Rantzauboken
Dette er et manuskript av den eldre Gulatingsloven, og er det eldste fullstendig bevarte norske lovmanuskriptet. Rantzauboken gir et helt spesielt innblikk i det vestnorske sivilsamfunnet før fremveksten av en sterk konge- og kirkemakt. Den norske Grunnloven av 1814 ble i sin samtid sett på som en fortsettelse av tingtradisjonen, slik den er beskrevet i den eldre Gulatingsloven. Det er vanskelig å finne vitenskapelig belegg for en slik påstand, men den viser hvor viktig middelaldertradisjonen var for etableringen av det moderne Norge i 1814.

GKS 1606 4°, Kristin Håkonsdatters psalter
En samling salmer som trolig var eid av prinsesse Kristina, som ble gift i Castilla i 1258, og som senere døde der. Manuskriptet er ikke produsert i Norge, men det er det best bevarte eksempelet på kristenlivet og skriftkulturen ved hoffet i Norge i middelalderen. Det er også et unikt manuskript fordi det kan tjene som inngang til deler av kvinnenes historie i Norge i høymiddelalderen.

Nidarosantifonariet MS Add. 47 fol
Musikkmanuskript fra rundt 1250–1275, som gir et unikt innblikk i livet og kulturen rundt erkebispesetet i Nidaros i middelalderen.

Forespørselen om utlån omhandler i alt tolv middelaldermanuskripter som befinner seg i Danmark. I tillegg til de fem som nå er bekreftet utlånt fra Det Kongelige Bibliotek, avventes det svar vedrørende sju dokumenter fra Den Arnamagnæanske Samling.