New York wants to restrict access to public records – strong opposition from genealogists

The New York State government has included a controversial proposal in the 2026 state budget that could make it more difficult for the public to access important public records. The proposal would extend the retention periods for birth, marriage and death records to 125, 100 and 75 years respectively. In addition, the cost of a request for genealogical information will increase by over 400 %, to as much as $95 per document.

--Advertisement--

Forslaget har utløst sterke reaksjoner, spesielt blant slektsforskere og historikere, som frykter at endringen vil gjøre det nærmest umulig å spore familiehistorie og slekt. Organisasjonen Reclaim The Records, som arbeider for å sikre offentlig tilgang til historiske registre, kaller forslaget «et bakholdsangrep på offentligheten» og advarer om at New York kan bli en av de mest restriktive delstatene i USA når det gjelder tilgang til slike dokumenter.

Myndighetene begrunner forslaget med at det vil bidra til å «effektivisere prosesser» og «digitalisere arkiver». Kritikerne mener imidlertid at det snarere handler om å unngå å håndtere den eksisterende etterslepet av forespørsler om genealogiske dokumenter, som har vokst til flere år med ventetid.

Slektsforskningsorganisasjoner, inkludert Association of Professional Genealogists and New York Genealogical and Biographical Society, har allerede sendt offisielle protester til myndighetene. De mener at forslaget er et alvorlig tilbakeslag for offentlig innsyn og historisk forskning.

For å styrke motstanden oppfordres folk til å kontakte sine delstatsrepresentanter, spre informasjon på sosiale medier og samarbeide med relevante organisasjoner. Det gjenstår å se om presset fra offentligheten vil være nok til å stoppe den foreslåtte lovendringen.

Sperrefristene for tilgang til fødsels-, ekteskaps- og dødsregistre varierer fra delstat til delstat i USA, men generelt ligger de vanligvis rundt følgende grenser:

  • Birth records: Sperrefristene varierer ofte mellom 75 til 100 år. Mange stater frigir fødselsregistre etter rundt 100 år, mens noen har kortere grenser.
  • Ekteskapsregistre: Disse er ofte mer tilgjengelige enn fødselsregistre. Mange stater har sperrefrister på 50 år eller kortere, men noen steder kan det være strengere restriksjoner.
  • Death records: Disse har typisk kortere sperrefrister, ofte 50 år eller kortere. Noen stater gjør dødsregistre tilgjengelige etter kun 25 år, spesielt for slektsforskning.

New Yorks foreslåtte grenser på 125 år for fødsler, 100 år for ekteskap og 75 år for dødsfall vil med det bli blant de strengeste i USA og vil i praksis gjøre det svært vanskelig for slektsforskere og historikere å få tilgang til viktige dokumenter.

Previous article153.5 million to owners of listed buildings in Norway
Next articleHow to find photos of relatives online