Nettsidene du bruker i dag har forandre seg mye siden starten for over 20 år siden. Her er et lite tilbakeblikk i sommervarmen på hvordan de ulike nettsidene vi bruker i dag, så ut for rundt 20 år siden.
Første gang du gikk på nett var det sannsynligvis ikke så enkelt som i dag. Da måtte du benytte deg av telefonlinjen og samtidig sperre for innkommende anrop på fasttelefonen. Nettleseren du benyttet het ikke Chrome, Edge eller Explorer, men sannsynligvis Netscape. Sistnevnte nettleser har ikke blitt utviklet siden 2008 og er å anse som «nedlagt».
Modemet som koblet deg mot nett måtte ringe opp forbindelsen og lyden vekker nok mange minner for de fleste:
Siden midten av 90-tallet har en stadig økende grad av slektsforskningen foregått på nett. På midten av 2000-tallet tok det virkelig av, da Arkivverket begynte å skanne kirkebøker. Nasjonalbibliotekets innsats på å digitalisere den norske bokarven (med mer) gjorde også mye med hvordan vi slektsforskere går frem for å finne egne og andres forfedre.
Slekt og Data (Tidligere DIS-Norge)
Foreningen Slekt og Data har utviklet seg mye siden de tok steget inn på nett. Over ser du hvordan nettsiden til Norges største forening for slektsforskere så ut i år 2000.
Går du inn på disnorge.no i dag blir du henvist til slektogdata.no hvor du finner foreningens nyeste nettsider.
Norsk slektshistorisk forening
Norsk slektshistorisk forening er Norges eldste og nest største forening for slektsforskere. I år 2000 hadde foreningen en nettside som som bestod av mye tekst. Nettsiden har gått gjennom mange endringer siden den gang.
MyHeritage
For de fleste er nok MyHeritage kjent som et selskap som dukket opp på det norske markedet for bare få år siden. Den norske utgaven av nettsiden til MyHeritage har imidlertid ligget på nett siden år 2007.
Selskapet er nok den leverandøren av tjenester og innhold til slektsforskere som har utviklet seg mest i de senere år. Det finnes vel knapt en nordmann som ikke har hørt om MyHeritage.
Slektsforskerundersøkelsen for 2018 avdekket at nesten hver fjerde slektsforsker foretrekker å bruke nettopp MyHeritage, fremfor andre programvarer.
Slekt1
Vi kommer jo ikke utenom Slekt1 sin nettside. Den er drevet i privat regi og har eksistert siden 2008. Dersom du var en av de som oppdaget Slekt1 for drøyt ti år siden, husker du kanskje dette utseendet.
Etter hvert har en oversikt over slektsbøker også fått plass på Slekt1 og det lenkes naturlig nok mot de digitaliserte bøkene fra Nasjonalbiblioteket.
Digitalarkivet
Arkivverkets portal for tilgjengeliggjøring av digitalisert arkivmateriale har utviklet seg enormt. I år 2002 kan vi lese ut av sidene at Digitalpensjonatet allerede var i gang og privatpersoner bidro med transkriberinger av folketellinger.
I dag er Digitalarkivet et mekka for slektsforskere og stadig flere slektshistoriske kilder er transkribert og det er dermed lettere enn noen gang å finne slekt i Norge.
Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbibliotekets nettsider var nok ikke noe slektsforskere hadde som vane å oppsøke før. I 2009 begynte Nasjonalbiblioteket for alvor å skanne inn blant annet norske bøker og aviser (også bygdebøker, adressebøker og slektsbøker).
Når dette skannede materialet i tillegg ble indeksert (gjort søkbart) ble nettsiden til Nasjonalbiblioteket nb.no med ett en gullgruve for slektsforskere.
I dag har nettsiden til Nasjonalbiblioteket et større fokus på søk i samlingen.
Ancestry
Det amerikanske selskapet Ancestry, var tidlig ute med nettsider for slektsforskere. I 1996 prydet de forsiden med informasjon om at de var den største og mest brukte nettsiden for slektsforskere på nettet.
Selv om det ikke lenger nødvendigvis er slik, har Ancestry vokst enormt siden den gang og er fortsatt en av de største selskapene som leverer tjenester til slektsforskere over hele verden.
FamilySearch
FamilySearch blir drevet av De siste dagers hellige (mormonerne). Opprinnelig het FamilySearch «Genealogical Society of Utah», som ble stiftet allerede i 1894.
I dag er nettsiden familysearch.org en av de største nettsidene for slektsforskere. Mye av det som ligger bak betalingsmurer på andre sider, får man tak i helt gratis via FamilySearch.
