Dersom du ikke har inkludert gamle aviser som en av dine faste kilder for å lete etter slekt, er sjansen stor for at du går glipp av mye spennende slektshistorie.
Tidligere måtte man besøke biblioteket for å lete i gamle mikrofilmer. Av og til, hvis man var heldig, fikk man muligheten til å bla i de originale avisene. I dag må man i mange tilfeller fortsatt besøke biblioteket for å få tilgang til historiske aviser, men i motsetning til tidligere er innholdet nå digitalisert og gjort søkbart.
Nasjonalbiblioteket gir deg gratis tilgang til gamle aviser
Åndsverksloven er i mange tilfeller en tyngre materie å komme gjennom når det gjelder historiske aviser enn bøker. Så for i det hele tatt å kunne tilby aviser digitalt på nett har Nasjonalbiblioteket forhandlet seg frem til en middelvei som gir tilgang til de historiske avisene kun i norske bibliotek.
Denne avtalen gjør det akkurat passe tungvint for «folk flest» å få tilgang til de digitaliserte avisene, noe som muliggjør at avisene fortsatt har et marked de kan selge tilgang til sine historiske arkiv på nett til.
Et eksempel på dette er Aftenposten, som for noen år siden fikk god hjelp av Nasjonalbiblioteket til å digitalisere sitt rikholdige historiske arkiv av historiske aviser. Tidligere utgivelser tilbyr de som en bonus til mange av sine abonnement. Ved å besøke et av Norges over 400 folkebibliotek får man imidlertid tilgang til det samme arkivet helt gratis.
Nasjonalbiblioteket har digitalisert alle bøker utgitt i Norge til og med år 2000, nå er de i full gang med å fullføre den samme jobben for aviser og tidsskrifter.
Så hvordan finner du slektshistorien i de historiske avisene hos Nasjonalbiblioteket? Svaret er enkelt. Du går inn på avistjenesten til Nasjonalbiblioteket og søker i nettbiblioteket, også tidligere kjent som Bokhylla. Søk på slektsnavn, steder, yrker og annet som kan gi deg direkte eller indirekte innsikt i dine forfedres liv.
Gamle svenske aviser
Både nå og tidligere har slekt beveget seg over grenser og at det finnes nordmenn i svensk slekt eller svensker i norsk slekt er ingen nyhet. Nettopp derfor kan det være spennende å også søke etter sitt slektsnavn i gamle svenske aviser.
I Norge stanset vi å mikrofilme gamle aviser i 2008, mens svenskene holdt på helt frem til år 2014. Nå er det imidlertid nettet som gjelder enten du er svensk eller norsk.
Som i Norge er det i Sverige også nasjonalbiblioteket, også kjent som Kungeliga biblioteket, som står for en stor del av digitaliseringen av gamle aviser.
Gamle danske aviser
Danskene er selvfølgelig intet unntak når det kommer til å ha digitalisert sin historiske avis-arv.
Også disse avisene bør være av interesse for en rekke nordmenn etter vår lange tid i union med danskene.
Gjennom Mediestream tilbyr danskenes svar på Nasjonalbiblioteket,
Det Kongelige Bibliotek , tilgang til en rekke historiske aviser på nett. Mediestream inneholder aviser fra 1666 og frem til 2013, men det er kun aviser eldre enn 100 år du får tilgang til hjemmefra. Yngre aviser må man, som i Norge, innom enten Det Kgl. Bibliotek eller Det Danske Filminstitut for å lese.
Digitaliserte gamle aviser fra andre land
Det finnes en rekke kilder på nett for historiske aviser som Newspapers.com, Chronicling America,Elephind og Paperpast for å nevne noen. Disse kan være spennende nok dersom slekten din har gjort seg bemerket i utlandet, men for de aller fleste vil norske historiske aviser være langt mer spennende og givende å studere.
Slik søker du smartere i de historiske avisene
Når man søker i historiske aviser kan man få flere treff enn man klarer å fordøye. Det kan derfor være lurt å ha en strategi når man søker. En tilnærming er å søke bredt og deretter snevre inn søket. For eksempel kan du søke på et etternavn først, for så å legge til fornavn og eventuelt mellomnavn.
Når du søker du på navn kan det være spesielt lurt å sette det i hermetegn. Et søk på Ola Nordmann vil gi deg treff på aviser som inneholder enten Ola eller Nordmann. Skriver du det i hermetegn slik «Ola Nordmann» gjør du et såkalt frasesøk og vil kun få treff i de avisene hvor teksten Ola Nordmann står i akkurat den rekkefølgen du har skrevet det inn.
Trunkering er også en velkjent strategi for å få treff i aviser og andre kilder når man enten ikke kjenner stavemåten eller det er flere mulige endelser på søkeordet. Trunkering gjør man i de fleste tilfeller ved å sette en * umiddelbart etter de første bokstavene i søkeordet. For eksempel vil et søk på Lind* kunne gi treff på Lindquist, Lindkvist og Lindgren med flere.
Disse tipsene kan da kombineres til et søk som for eksempel «Ole Lind*», hvis man er på jakt etter en Ole Lindkvist, men er usikker på hvordan Lindkvist ble skrevet.
Vær obs på at søketriks kan variere fra database til database. De fleste databaser gir imidlertid mulighet for både frasesøk og trunkering. Noen databaser tillater også trunkering midt i ord, men det er derimot ikke like vanlig.
