18
søn, nov
5 Nye artikler

Finn din slekt på biblioteket

Slekt1

Har du drevet med slektsgranskning en stund har du antagelig, en eller flere ganger, fått bruk for biblioteket. Tidligere besøkte du muligens biblioteket for å låne bygdebøker, i dag besøker du det sannsynligvis i stedet for å få tilgang til databaser og annet digitalt innhold.

Tidligere var det mange som oppsøkte biblioteket for å se på kirkebøker via mikrofilm. I dag er det de aller færreste som bruker de gamle mikrofilmapparatene til slikt. Nå besøker folk i stedet Digitalarkivet for ta en titt i kirkebøkene på nett. Fordelene med nettutgaven er mange; du har nesten alltid tilgang, du kan se i kirkebøker fra hele landet og ikke minst er kvaliteten bedre. Folketellingene er jo også som kjent digitalisert og få eller ingen benytter seg i dag av de gamle gul-, oransj-, blå- og hvitfargede folketellingene i trykt utgave.

Hvorfor skal man da i det hele tatt dra på biblioteket? Vel, mange bibliotek har egne lokalsamlinger hvor man kan finne mer enn det allerede nevnte.

Panteprotokoller, skifter, bygdebøker og slektsbøker for å nevne noe. I tillegg har de sannsynligvis historien til en rekke virksomheter fra lokalmiljøet i sine samlinger for den som vil vite mer om livet til en spesiell slektning.

Bibliotekene tilbyr dessuten fjernlån. Bor du i Vest-Agder og kunne tenke deg å se nærmere på Slektsbok for Sørfold, spørs det om ditt lokale bibliotek har den i sine samlinger. Det du da kan gjøre er å be om den som et fjernlån og en biblioteket vil låne den inn, kostnadsfritt for deg, fra Nordland. 

Norgeslån

Faktisk kan du sitte hjemme og låne inn bøker fra hele landet gjennom en nylig lansert tjeneste som heter Norgeslån. Har du for eksempel sett en bygdebok i Slekt1 sin oversikt som du gjerne skulle hatt kan du gjennom Samsøk finne frem til boka og selv låne den inn til henting ved ditt lokale bibliotek. Det kan være lurt å sjekke med ditt lokale bibliotek først, så slipper du å bestille en bok fra Nord-Norge som du egentlig kunne hentet samme dag der du allerede befinner deg.

Systematisering

Bygdebøker og slektsbøker er som fagbøker å regne. Det betyr at de på ditt biblioteket er organisert etter et eget nummersystem, sannsynligvis Deweysystemet. Systemet ble utviklet av den amerikanske bibliotekaren Melvil Dewey. Numrene er erstatninger for emner slik at færre tegn behøvd på hver bok og ordningen av bøkene blir langt lettere å gjennomføre. F.eks. skriver man 929.2 bak på en bok som omhandler en slektshistorie.

Noen Deweynummer det kan være greit å vite om:

270    = Kirkehistorie
336    = Jordebøker, matrikler
914    = Adressebøker
920    = Biografier
929.1 = Genealogi - Norge
929.2 = Slektshistorie
929.6 = Heraldikk
948.2-4 = Lokal historie

Nyhetsbrev fra Slekt1

Vi sender sporadisk tekster publisert
på Slekt1 og produkter publisert i vår nettbutikk.

Lag, en, vakker, nettside, Med, din, egen, personlige, domene, SimpleSite

Gratis slektstavler