18
søn, nov
5 Nye artikler

Slektsforskning på 123

Slekt1

Slektsforskning er enklere enn du kanskje tror og i Norge er vi faktisk ganske heldig.

Grunnen til at vi er heldige er at vi har Arkivverket som gjennom Digitalarkivet digitaliserer og tilgjengeliggjør en rekke slektshistoriske kilder gratis på nett, mens for slektssøk i utlandet kan man fort regne med å måtte bruke noen kroner for å få tilgang til de slektshistoriske kildene.

Kilder på nett

Folketellinger og Manntall: I Norge foretas folketellinger med jevne mellomrom. Norges første nasjonale folketelling ble utført i 1801, før det var det manntall som hadde som formål å dokumentere hvor stor hær Norge evt. kunne samle i en evt. krigssituasjon. I Manntallene ble alle gutter over 12 år telt. Snarveier, 1801-folketelling, 1865-folketelling, 1900-folketelling og 1910-folketelling.

Folketellinger har en sperrefrist på 100 år. Dvs. at 1920-folketellingen ikke er tilgjengelig på nett før om 5 år.

Skannede Kirkebøker: Kirkebøkene er vår viktigste kilde. Her finnes informasjon om nesten alle som levde i Norge og presten førte inn informajon om dåp, fødsel, konfirmasjon, ekteskap, dødsfall og i noen tilfeller inn og utflyttede fra kirkesognet og evt. inn og utmeldte av statskirken. Innholdet i kirkebøkene har forskjellig sperrefrist (som hindrer innsyn for å beskytte nålevende), men informasjon fra 1930 og bakover i tid er tilgjengelig på nett. 

Det pågår også et prosjekt med å gjøre innholdet i kirkebøkene søkbare.

Disse to kildene burde være nok til å holde deg opptatt i månedsvis, men Digitalarkivet inneholder en mengde andre kilder også.

Bygdebøker: Dette er bøker som regnes som sekundærkilder. Det vil si kilder som henter informasjonen fra en annen kilde. Sekundærkilder lønner det seg å kontrollere opp mot primærkilder der hvor det finnes. Likevel er bygdebøker og en rekke andre sekundærkilder nyttige som pekepinner for hvor neste spor etter slekta befinner seg. Nasjonalbiblioteket har et mål om å digitalisere alle bygdebøker utgitt frem til år 2000 og Slekt1 har Norges største dedikerte oversikt over bygdebøker, vi lenker fortløpende opp mot de bøkene vi ser (eller blir tipset om) har blitt digitalisert. 

Hjelp på Facebook

Sosiale medier har tatt slektsforskning til et nytt nivå. Nå kan man i løpet av kort tid få hjelp til hvor man skal lete, tyding av tekst og tips til gode sider på få minutter.

Slektshjørnet: Facebook-side som primært er rettet mot norske slektsforskere. Siden har snart 4.000 medlemmer.

Släktforskning: Svensk Facebook-side med over 6.500 medlemmer

Slægtsforskning: Dansk Facebook-side med snart 10.000 medlemmer

Sjansen er stor for at du har slekt i Sverige og/eller Danmark, derfor kan det lønne seg å melde seg inn i en av de to sistnevnte Facebook-sidene i tillegg til den norske.

Slektsprogram

Etterhvert som du finner ut mer og mer om din egen eller andres slekt vil behovet for et system melde seg. Lær deg derfor å bruke et slektsprogram først som sist. Her får du ikke bare systematisert personer og hendelser, men også hvilke kilder du har hentet informasjonen fra. 

Det finnes en rekke programmer for å organisere slektsinformasjonen

Legacy Family Tree og Brothers Keepers finnes på norsk og er begge gratis i begrensede utgaver. 


Det er klart at det er langt mer å lære om slektsforskning, men dette er det du trenger for å komme igang. Husk at du også må snakke med slekta, her er det mange som sitter på mye informasjon og ikke minst mange slektshistorier som vil krydre arbeidet ditt og gjøre det mer spennende og interessant for slekt og venner.

Følg også med på Slekt1 for slektsrelaterte nyheter eller bruk vår oversikt over bygdebøker og slektsbøker. Kanskje er din slektshistorie allerede skrevet?

Nyhetsbrev fra Slekt1

Vi sender sporadisk tekster publisert
på Slekt1 og produkter publisert i vår nettbutikk.

Lag, en, vakker, nettside, Med, din, egen, personlige, domene, SimpleSite

Gratis slektstavler