18
søn, nov
5 Nye artikler

Smeltende isbreer i Nord-Italia avslører rester av soldater fra 1. verdenskrig

Slekt1

I 1914 både var både Trentino - provinsen der Peio ligger - og nabolandet Sør-Tyrol, habsburgske domener. Det nylig etablerte Italia var ivrig etter å gjøre sine grenser permanente og de to provinsene samt Trieste, som "ikke innløst land" og med sikte på å gjenvinne dem gikk Italia inn i krigen på de alliertes siden i mai 1915. Konflikten raste allerede på de vestlige og østlige fronter ogåpnet en tredje opp. Den strakte seg fra de juliske Alper, som Italia nå deler med Slovenia i øst til Ortler massivet nær den sveitsiske grensen lenger vest - omtrent 400 km.

Fordi mye av fronten befant seg høyder mer enn 2000 m.o.h., måtte en ny form for krig utvikles. Italienerne hadde allerede sine spesialiserte fjellsoldater (med de berømte fjærkledde caps), men østerrikerne måtte lage tilsvarende: Die Kaiserschützen. Disse ble støttet av artilleri og ingeniører som konstruerte en hel infrastruktur for krigen oppe i høydene, inkludert grøfter skåret ut av isen og rudimentære taubaner for å transportere menn og ammunisjon til toppene.

I årene som fulgte varmet verden opp, breene har begynt å trekke seg tilbake og avslører nå rester av den hvite krigen. Fra 1990-årene begynte saker og ting å "flomme" ut av fjellene og disse var bemerkelsesverdig godt bevart. Det inkluderte bl.a. et kjærlighetsbrev adressert til Maria og aldri sendt, og en ode til en lus, 'venn av min lange dager', skriblet en side av en østerriksk soldatdagbok.

Mer enn 80 soldater som falt i Den hvite krigen er kommet frem i lyset de siste tiårene, ofte mumifisert. De to soldatene som ble gravlagt i september i fjor var blonde, blåøyde østerrikere i alderen 17 og 18 år gamle, de døde på Presenabreen og ble begravd av sine kamerater i en bresprekk. Begge hadde kulehull i hodeskallene. En hadde fortsatt en skje gjemt i klærne - en vanlig praksis blant soldater som reiste fra grøft til grøft og spiste ut av den samme bollen.

For begge sider av fronten var den verste fiende været, som drepte flere menn enn kampene. På høyder som disse kan temperaturen falle til -30C og den "hvite død" - død etter snøskred - krevde tusenvis av liv.

Folket i Peio levde med i historiene om soldatene fordi i motsetning til innbyggerne i andre frontlinjelandsbyer, ble de værende. "Keiseren bestemte at denne landsbyen ikke skulle evakueres" sier Angelo Dalpez, Peios ordfører. "Som den høyeste landsbyen i riket var dette symbolsk - et budskap til resten." Innbyggerne jobbet oppe i fjellene som lokalkjente førere for soldatene, de var bærere og leverandører av mat, de tok seg av de skadde, begravde de døde, og var vitne til endringen av deres forfedres landskap (avskalling senket toppen av ett fjell, San Matteo, med 6 meter).

I 1919-traktaten av Saint-Germain-en-Laye ble Italia tildelt Trentino. Det var angivelig aldri noe sammenstøt eller revolusjon, men en helt rolig overgang. Folk i denne fjellgrenseregionen hadde alltid følt seg autonome og under den nye ordningen har den italienske regjeringen gitt dem en viss grad av selvstendighet. De har fortsatt med å drikke (italiensk) grappa, spise (tyske) knødler og snakker italiensk, men de glemte aldri sin historie. Mange av deres slektninger hadde kjempet på den habsburge siden og da soldatene begynte å smelte ut av isen de dem som sine besteforeldre, fedre eller oldefedre.

Nyhetsbrev fra Slekt1

Vi sender sporadisk tekster publisert
på Slekt1 og produkter publisert i vår nettbutikk.

Lag, en, vakker, nettside, Med, din, egen, personlige, domene, SimpleSite

Gratis slektstavler