20
tor, sep
10 Nye artikler

Tuberkulose i Norge

Slekt1
Typografi

Vi har alle en onkel i amerika, heter det så fint. Antagelig har vi også alle en slektning som fikk tuberkulose eller tæring, som det kan stå skrevet i kirkeboka. Over hele landet står det rester etter denne sykdommen, i form av store tuberkulosehjem bygget i områder med frisk og helsebringende luft.

Bakterien vil kanskje aldri forsvinne

Annonse:
Slektstavler
Trykte og digitale!

Det eldste sporet vi har etter tuberkulosebakterien (Mycobacterium tuberculosis) ble funnet i levningene etter en bison som levde for 17 000 år siden. Skjellettrester fra steinaldermennesker har også vist at våre forfedre kanskje alltid har vært plaget av denne bakterien. 

Høye sykehusutgifter

I 1907 utgjorde sykehusutgiftene for tuberkuløse i Bergen by hele 29,2% av hele budsjettet og 1900 til 1990 har hele 290 000 nordmenn mistet livet som følge av sykdommen. Slike tall sier noe om omfanget av sykdommen og hvorfor den har etablert seg som en del av vår kulturhistorie.

Bakterien ble oppdaget av den tyske legen Robert Koch i 1882. Oppdagelsen førte til en storstilt satsing for å finne et botemiddel mot sykdommen. Ikke alle rådene de syke fikk var like helsebringende:

"Trua på det helsebringande i frisk luft hadde sine ytterleggåande variantar: Ein "amerikafarar" som drog over "dammen" rundt 1907, vart dårleg ein stad i Minnesota. Diagnosen legen stilte, var grei nok: Tæring! Men behandlinga var original: Far til sjøs, gjerne til Austen, og sup inn den livgjevande sjølufta! Mannen følgde rådet, hyrte seg på eit farty som gjekk frå veskysten av USA til Kina og Japan - og vart sjølvsagt berre mykje verre av sjukdommen sin. Han gjekk i land så snart han kom att frå Austen, reiste til slektningane sine i Minnesota for å komme seg, og vende heim til Noreg i tida før den første verdenskrigen. Det var så vidt han klarte det, men han ville heim til gamlelandet for å døy, og døydde gjorde han mindre enn eitt år seinare." (Karlsen 1990:24)

Egne hjem for de rammede

Bildet over viser Trokstad tuberkulosehjem på Ringerike hvor de rammede ligger ute for å få så mye frisk luft som mulig. Tuberkulosehjem kan vi fortsatt se flere steder i Norge. De ligger ofte plassert på steder hvor pasienten var sikret frisk luft, og da gjerne utenfor bystrøk. Reknes Sanatorium ved Molde var i 1898 det første tuberkulosesanatoriet i landet, men fikk raskt følge av flere tuberkulosehjem over hele landet. 

Hjemmene ble drevet både statilig og privat, men den største drifteren av slike hjem var i 1935 Norske Kvinners Sanitetsforening. Foreningen drev på det tidspunktet hele 135 av de 153 tuberkulosehjemmene som da eksisterte i Norge.

I dag er alle hjemmene nedlagt, revet eller omgjort til andre formål.

Vi får fortsatt tuberkulose

Fortsatt registreres det mennesker her i landet med diagnosen tuberkulose. Antallet smittede har heldigvis gått drastisk ned i siste halvdel av 1900-tallet. I 1946 ble det registrert over 10 000 tilfeller av tuberkulose i Norge, men bare 20 år senere var dette tallet redusert med nesten 90%. De siste tiårene har antallet smittede ligget stabilt på noen hundre i året. I 2006 ble det registrert 296 tilfeller. Flertallet av de smittede er utenlandskfødte eller eldre som har smitten i seg fra tidligere i livet. 


Kilder:

Karlsen, jan og Dag Skogheim. 1990. "Tæring, historia om ein folkesjukdom". Samlaget.

Skogheim, Dag. 2001. "Sanatorieliv". Tiden Norsk Forlag.

http://snl.no/.sml_artikkel/tuberkulose

https://no.wikipedia.org/wiki/Tuberkulose

https://no.wikipedia.org/wiki/Landeskogen_tuberkulosesanatorium

Nyhetsbrev fra Slekt1

Vi sender sporadisk tekster publisert
på Slekt1 og produkter publisert i vår nettbutikk.

Gratis slektstavler