20
tor, sep
10 Nye artikler

Valg av etternavn

Slekt1
Typografi
Med unntak av enkelte kongelige har vialle et slektsnavn, men hvor kommer det fra? Slektsnavn brukes på en gruppe mennesker som har felles avstamning. Navnet følger som regel en agnatisk avstamning (overføring fra menn). Dette er i midlertid i ferd med å endres, farens etternavn står ikke lenger like sterkt og de nygifte står i dag langt friere å til å velge sin form for etternavn. 

Noen velger å kombinere sine etternavn til et nytt etternavn, som Berg-Hansen, andre velger å beholde hvert sitt etternavn. Før var det derimot strengere tradisjoner (og forventninger) for hva slags etternavn man skulle ha.

Annonse:
Slektstavler
Trykte og digitale!

Patronymikon

I lang tid var det vanlig å ta farsnavnet som etternavn og tradisjonen med å ha sitt etternavn basert på farens navn var vanlig i skandinavia helt frem til slutten av 1800-tallet. I vest-europa var Skandinavia og Finland områdene hvor tradisjonen ble holdt i hevd lengst.

Denne formen for etternavn kalles patronymikon og består av fars fornavn med sufikset son, søn eller sen. Motsetningen til patronymikon er matronymikon og er et slektsnavn basert på morens navn, men denne navneformen opptrer langt sjeldnere. 

I Norge ble bruken av patronymikon endelig avsluttet i 1923 da det ble påbudt å holde seg til et fast slektsnavn.

Uansett hvor man befant seg i verden, må det ha opplevdes som rart for farfar når også barnebarna "arvet" hans fornavn. Enkelte valgte imidlertid å gå vekk fra patronymikon og valgte navn etter stedet de bodde, yrket de hadde eller annet som føltes riktig. 

Gårdsnavn som slektsnavn

Bruken av gårdsnavn som slektsnavn kan spores mange hundre år tilbake i tid, men etter at patronymikon ble avskaffet økte bruken av gårdsnavn som etternavn. 

Fortsatt den dag i dag velger mange å "kvitte seg" med sitt sen-navn når de gifter seg med en/ei med et gårdsnavn som etternavn. 

I følge forskning.no er nå hvert tredje etternavn i Norge et gårdsnavn.

Påbudt å videreføre mannens etternavn

I Norge var kvinner etter navneloven av 1923 pålagt å ta i bruk ektemannens etternavn. Slik forble det helt til 1979 da denne delen av navneloven gikk over i historien. Fra 1980 har ektefeller dermed måtte bli enige om hvilket etternavn de skal ha, enten det blir likt eller om de skal fortsette med ha hvert sitt etternavn. 


Kilder:

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-07-19

https://forskning.no/2018/04/na-er-to-av-tre-norske-etternavn-et-gardsnavn-navn-patronym

Nyhetsbrev fra Slekt1

Vi sender sporadisk tekster publisert
på Slekt1 og produkter publisert i vår nettbutikk.

Gratis slektstavler