19
fre, okt
14 Nye artikler

Hva slags vær opplevde våre forfedre?

Slekt1

Mange steder i landet opplever vi for tiden en varmebølge som gjør at vi knapt har lyst til å bevege oss. Forståelsene for siesta-tradisjonen i normalt sett varmere strøk blir med ett større, men hvordan var det før? Hva slags vær opplevde våre forfedre?

Teksten fortsetter etter annonsen

Det har vært mange perioder hvor været har endret seg, men det er heldigvis ikke for ofte vi opplever så store avvik fra år til år som vi opplever i disse dager. Når bøndene snakker om å slakte deler av buskapen siden de ikke får dyrket nok vinterfór er det lett å tenke tilbake på den frustrasjon våre forfedre må ha opplevd når været ikke spilte på lag. 

Selv om konsekvensene er store for enkelte næringer har vi gjennom globaliseringen et helt annet sikkerhetsnett som gjør at vi ikke frykter for matmangel til oss mennesker i vinteren som kommer. Vår største konsekvens er noe så "ufarlig" som end. ring i mat- og strømpriser. Så enkelt har vi derimot ikke alltid hatt det.

Middelalderens varmeperiode

Ved innledningen til vikingtiden og rundt 500 år fremover opplevde våre forfedre det som kalles for "middelalderens varmeperiode". Temperaturen lå opp mot 1 grad høyere i denne perioden enn hva den gjorde på 1900-tallet. 

Konsekvensen var at befolkningen økte og Eirik Raude fikk muligheten til å slå seg ned med sitt følge på Grønland, der det i denne perioden var mulig å dyrke korn. 

I Norge dyrket man korn 100 - 200 meter høyere opp i fjellet enn hva som er mulig i dag og England produserte vin på lik linje med Frankrike. 

Mot slutten av varmeperioden kom det en voldsom "regntid". I 1315 åpnet himlens sluser seg og det regnet i flere måneder og såpass intenst at dyr sto til knes i gjørme. 1316, 1317 og 1318 fulgte etter med regn, regn og regn. Etter en ekstremt kald vinter i år 1319, bedret det seg etterhvert i 1320 da været langsomt normaliserte seg igjen. 

Den lille istiden

Denne værendringen fra varme 500 år til regn og kulde skulle vise seg å være starten på det som er kjent som "den lille istiden". Fra rundt 1550-tallet til 1800-tallet vokste isbreene i Skandinavia og ellers i verden. I 1742 til 1743 nådde, for Norges del, isbreene maksimal størrelse. Samtidig som isbreene la beslag på store landområder var det kaldt og regnet falt ned over våre forfedre i bøtter og spann. 

Hele 30 000 mennesker skal ha omkommet i perioden 1742-1743 som en konsekvens av været og politiske stridigheter som Danmark-Norge var innvolvert i.

Tiggeråret 1817

Året 1817 er kjent som tiggeråret. Årene før hadde vært veldig kalde og bare to år tidligere la asken etter et vulkanutbrudd i Indonesia seg i atmosfæren og senket sommertemperaturen mellom 2,3 og 4,6 grader. Vulkanutbruddet var en avgjørende grunn til at året 1816 har blitt kjent som "året uten sommer".

Mange bønder slet med å få nok avlinger til å kunne livberge seg i tiden som kom og Norge var i etterkant preget av mange tiggere, voldsomme opptøyer og sosial uro. 

Når aske fra et vulkanutbrudd legger seg i atmosfæren rammer det mer enn ett land. I Pennsylvania lå det is på elver og innsjøer i juli og august. Canada opplevde hele to snøstormer i juni og Kina opplevde at trær, risavlinger og vannbøfler bukket under i det kalde sommerværet. 

Sjekk det historiske været selv

Været kan være et artig krydder å legge til slektshistorien om våre forfedre. Selv om vi må nøye oss med de store trekkene når vi kommer et par hundre år tilbake i tid, kan vi få litt mer detaljert værinformasjon fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag gjennom YR.no og ikke minst historiske aviser.

Les også: Sjekk været tilbake til 1870!


Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85ret_uten_sommer

https://forskning.no/historie-klima/2008/02/den-lille-istid

 

Nyhetsbrev fra Slekt1

Vi sender sporadisk tekster publisert
på Slekt1 og produkter publisert i vår nettbutikk.

Gratis slektstavler