19
man, nov
4 Nye artikler

Den spedalske sykdommen herjet i Norge

Slekt1

Få er klar over at lepra var en utbredt sykdom i 1800-tallets Norge. Tilfeller med smittede mennesker ble registrert helt ut på 1900-tallet, men da var til gjengjeld bekjempelsen av denne fryktede sykdommen i gang for fullt.

Vitneobservasjon av norske spedalske på vei til behandling
Den amerikanske journalisten og reisebokforfatteren Bayard Taylor beskrev et tilfelle på en skute, som var på vei fra Trondheim til Bergen i 1857.

"Vi tok om bord fire eller fem spedalske på vei til hospitalet i Bergen. Et stykke oljelerret var blitt spent opp for å beskytte dem mot regnet; de satt på dekk, de andre passasjerene ungikk dem der de satt som et bilde på sykdom og skam. En av dem var en gutt på fjorten, i ansiktet hans var noen vortelignende utvekster begynt å komme til syne, mens en kvinne som så ut som om hun var hans mor, var skrekkelig oppsvulmet og misdannet. En mann satt foroverbøyd med hodet mellom knærne og prøvde å skjule den furete og klumpete massen av blått kjøtt som en gang hadde vært et menneskelig ansikt" (hentet fra "En reise i Norge i 1857" av Bayard Taylor)

Egne Overleger for den spedalske sykdom
Norske leger var sentrale i bekjempelsen av spedalskhet og fikk i 1854 en egen overlege for den spedalske sykdommen. To år senere, i 1856, var et landsdekkende pasientregister etablert. Pasientregisteret strekker seg over perioden 1856-1956 og er skannet inn på nett.

  • O. G. Høegh (1814-1863)
  • Løberg
  • G. H. Armauer Hansen (1841-1912)
  • H. P. Lie (1862-1945)
  • R. S. Melsom (1899-1976)

Det var den tredje overlegen, G. H. Armauer Hansen som i 1873 klarte å identifisere leprabasillen. Med funnet var legene i stand til å forklare spredningen av sykdommen og effektive tiltak for å redusere omfanget av den kunne iverksettes. Illustrasjonen over viser hvordan antallet tilfeller av spedalskhet falt kraftig etter identifiseringen av leprabasillen.

I løpet av en 100-års periode rakk totalt fem leger å inneha stillingen som overlege før, omfanget var ansett som såpass lite at ansvaret ble lagt til hudlege I. Rokstad (1907-1988) ved Haukeland sykehus. Da var året blitt 1957 og antall registrerte med den spedalske sykdommen i Norge var redusert til kun syv personer.

Fakta om spedalskhet:
  • Kalles gjerne Lebra eller Hansens sykdom (etter den norske legen Gerhard Henrik Armauer Hansen (1841–1912), som 1873 påviste leprabakterien i prøver fra pasienter), infeksjonsykdom forårsaket av bakterien Mycobacterium leprae.
  • Nærmere 300 000 personer får hvert år diagnosen lepra
  • Lepra smitter vanligvis gjennom dråpesmitte
  • Diagnosen lepra stilles ofte på grunnlag av de typiske hudforandringene og affeksjonen av perifere nerver
Kilde: Store norske leksikon

 

Leprabasillen lever fortsatt
I Norge ble det i perioden 1977-2009 meldt inn 19 tilfeller av lepra, men på verdensbasis er sykdommen fortsatt et stort problem. Over 200 000 tilfeller blir årlig rapportert inn til verdens helseorganisasjon. India er det landet i verden med flest tilfeller, hele 70% av nye tilfeller stammer fra India. 


Kilder:

Brøgger sr., Jan. 2002. "Epidemier - en natur- og kulturhistorie". Damm

Irgens, Lorentz M. m.fl. 2006. "Lepra". Selja

Taylor, Bayard. 2009. "En reise i Norge i 1857". Schibsted

Nyhetsbrev fra Slekt1

Vi sender sporadisk tekster publisert
på Slekt1 og produkter publisert i vår nettbutikk.

Lag, en, vakker, nettside, Med, din, egen, personlige, domene, SimpleSite

Gratis slektstavler