10
man, des
10 Nye artikler

Enten du er ny og ikke vet helt hvordan du vil gripe an slektsforskningen eller har holdt på en stund og trenger tips for å komme videre, har denne listen noe for deg.


Enten du er ny og ikke vet helt hvordan du vil gripe an slektsforskningen eller har holdt på en stund og trenger tips for å komme videre, har denne listen noe for deg.

1. Spør de eldste før det er for sent
Informasjonen de gir kan spare deg for masse arbeid. Alt er ikke nedskrevet, her er det mye informasjon som kan gå tapt.

2. Tro ikke på alle familiehistorier
Uttrykket "en fjær til fem høns" har ikke kommet uten grunn. Noe slektshistorie blir hysjet ned annet blir forvrengt til å passe de nålevende.

3. Før opp navn, sted og år på familiebilder
Her er de eldste bildene viktigst, men også nyere bilder trenger å få vital informasjon nedskrevet. Etterkommere vil kanskje sette ekstra pris på dette arbeidet.

4. Før opp kildehenvisninger
Dette føles kanskje ikke alltid like viktig, men av og til må man oppsøke tidligere kilder. Da er det greit å vite hvor informasjonen kommer fra. Alt du kan dokumentere hvor all slektsinformasjonen kommer fra er også med på å styrke troverdigheten i ditt arbeid.

5. Ta alderen oppgitt i eldre folketellinger med en klype salt
Folk var tidligere ikke like bevisst sin egen alder som nå. Å oppgi runde tall var derfor enkelt hvis man ikke visste om man var 39 eller 41 år gammel.

6. Evaluer tiden fra hendelsen fant sted til hendelsen ble nedtegnet
Dersom du skal prøve å gjenfortelle noe som skjedde i går, kontra noe som skjedde for 20 år siden vil du merke at du fort fester mer lit til historien om gårsdagen. Desto lenger tid det går fra en hendelse fant sted til den blir nedtegnet, desto større sjanse for feil i kilden.

7. Lær deg søkestrategier
Presten eller den som førte opp informasjon om din slektning i kilden skrev ikke nødvendigvis navnet helt korrekt. Det kan derfor være at du ikke får treff hvis du kun søker etter navnet på samme måte

8. Gjør et nytt søk
Selv om du tror du har funnet det som er å finne i en database, hos f.eks. Digitalarkivet eller Nasjonalbiblioteket, tilføres det stadig nye kilder i disse basene. Et nytt søk som tidligere var resultatløst kan derfor føre til treff ett år eller to senere.

9. Interesser deg for kulturhistorien
Vi slektsforskere synes naturlig nok at gårds- og slektshistorie er morsommere enn et steds kulturhistorie. En kikk på et steds kulturhistorie kan gi deg et verdifullt innblikk i hva som opptok dine slektninger i sin samtid. Dette vil igjen gi deg en bredere innsikt i deres liv.

10. Noter deg navn på faddere
Ofte finner man fettere, kusiner og andre fra den utvidede slekta blandt fadderne. Dette kan være gode hint for å hjelpe deg i å gjøre slektstreet mer frodig.

I følge Jamie Dehler og Tribstar.com ble slektsnavn i Nederland gradvis mer faste i perioden fra 1500-tallet og frem til det ble lovfestet i 1811.

Vi har alle et slektsnavn, men hvor kommer det fra? I lang tid var det vanlig å ta farsnavnet som etternavn, frem til 1923 da det ble påbudt å holde seg til et fast slektsnavn.

Slektsforskning har vært gjennom en enorm revolusjon de siste 10-15 årene, etterhvert som kildene har flyttet ut fra kjellermagasiner i diverse arkiver til digitale servere. Dette har lettet vår søken etter forfedrene, men i stor grad er det fortsatt det offentliges dokumentasjon av våre forfedre vi benytter oss av.

Nederlandske Ivo van Halen fra Rotterdam leter etter sine brødre og søstre etter at han for fem år siden fikk beskjed av sine foreldre at de hadde brukt en sæddonor for å bli gravide. En DNA test har satt han på sporet av et mangfold av brødre og søstre.

Flere artikler …

Nyhetsbrev fra Slekt1

Vi sender sporadisk tekster publisert
på Slekt1 og produkter publisert i vår nettbutikk.

Lag, en, vakker, nettside, Med, din, egen, personlige, domene, SimpleSite

Gratis slektstavler