Sidebar

Filtrer kildene

20
man, nov
3 Nye artikler

Gjennom tjenesten "Bokhylla" har Nasjonalbiblioteket som mål å digitalisere alt som er utgitt i Norge på 1900-tallet. For å få dette til betales det en sum per digitalisert side til Kopinor, som ivaretar rettigheshavernes interesser. Enkelte bøker har i senere tid blitt trukket fra "Bokhylla" av ulike grunner, men de aller fleste utgivelsene kan man i dag søke opp digitalt.

Du vet det kanskje ikke, men en av dine slektninger døde helt sikkert av Paralysis cordis. Når man leter gjennom kirkebøkene etter en slektnings dødfall får vi av og til oppgitt dødsårsaken. Desverre er ofte dødsårsaken som er oppgitt noe vi ikke bruker i dagligtale i dag og det kan være vanskelig å forstå hva de egentlige døde av.

Kjell Arne Brudvik har en imponerende slektsside hvor han blant annet bruker det nettbaserte slektsprogrammet TNG. Her har han i tillegg til informasjon samlet en del spennende materiell som gjør siden hans interessant også for de som ikke nødvendigvis finner slektninger i databasen hans. 

Oversikten over "Latineske ord og uttrykk på dødsårsaker" er en gullgruve for deg som klør deg selv i hodet og tenker "Jeg ser det står en dødsårsak i kirkeboka, men hva betyr den egentlig?". 

Hele 683 latinske ord og uttrykk er i skrivende stund samlet i oversikten som har sin opprinnelse i en oversikt fra Tomas Ahlbeck fra Sverige. Listen fra Ahlbeck finnes ikke lenger på nett, men Brudvik fikk lagret den før den forsvant og har i ettertid bygget på den slik at den i dag har blitt en enda større oversikt. 

Som følge av at listen har sin opprinnelse i sverige er de fleste dødsårsakene på latin kun oversatt til svensk, men heldigvis er svensk et språk de fleste nordmenn også behersker. 

Har du en slektning som ikke spiste nok grønnsaker kan det være at han eller hun døde av "Scorbutus" også bedre kjent somskjørbuk. Står det "Pneumonia" som dødsårsak var nok Lungebetennelse grunnen. 

For at du ikke skal glemme den, har vi også lagt en lenke til Brudviks oversikt i Kildeguiden.

Og dersom du lurer så er Paralysis cordis i dag bedre kjent som hjerteinfarkt.

Årets svenske slektsforskerdager går av stabelen 20.-21. august i Umeå. Dagene blir arrangert hvert eneste år på ulike plasser i Sverige, organisert av sveriges slektsforskerforbund. 

Slektsforskning er for mange jakten på en svunnen tid og interessen lokker gamle som unge, rutinerte som nybegynnere. Nysgjerrigheten til å vite mer om de generasjonene som har gått på denne kloden før oss er drivkraften for mange, om ikke alle?

Sveriges slektsforskerforbund opplever at interessen for slektsforskning i Sverige er større en noensinne. 

Temaet for årets slektsforskerdager i Sverige er "Fjällen, sokgarna, älvarna och människorna", et tema som like gjerne kunne vært på de norske slektsforskerdagene. 

Til dagene kommer blant annet Matthew Anderson fra USA, tidligere deltager i TV-programmet "Allt för Sverige". Skuespiller og TV-kjendis Pia johansson holder foredrag med tittelen "Är vi våra gener, eller är det för sent att ändra sig?"

De norske slektsforskerdagene arrangeres noe senere på året, 29. oktober.

Vi har alle de dagene hvor vi ikke kommer videre i slektsarbeidet, hvor forsvant han eller hun da vedkommende flyttet hjemmefra? Hvor og nå kan de ha giftet seg? Her er tre tips som kan hjelpe deg videre.

1. Fokuser på en type informasjon av gangen.
Du sitter kanskje på flere typer informasjon, både årstall, navn og steder. Hold fokuset på et spor av gangen og noter deg hvilke kilder du har lett gjennom - ingenting er mer irriterende enn å bruke dobbelt så mye tid fordi du har glemt hvilke kilder du har lett gjennom. 

Finner du annet av interesse, noter det ned og ta det en annen gang. 

Prøv å tenk kreativt rundt den informasjonen du har. Finner du ikke fødselsinformasjonen eller den er for utydelig skrevet? Prøv deg på innførselen til vedkommendes konfirmasjon, kan hende du finner et spor her eller navnet til faren tydeligere skrevet.

2. Nettet er mer enn Digitalarkivet
Prøv deg på flere baser, kanskje finner du personen hos Nasjonalbiblioteket som jobber med å digitalisere alt og indeksere (gjøre søkbart) dette materialet. Oppsøker du et bibliotek vil du også få tilgang til avisene som er digitalisert av Nasjonalbiblioteket, bøkene er tilgjengelig i hele Norge, nyere aviser får man kun se digitalt på norske bibliotek.

Slekt1 har også en stor oversikt over slekter som er omtalt i egne bøker og artikler, er ikke boka eller artikkelen digitalisert kan høyst sannsynligvis ditt lokale bibliotek skaffe den for deg.

DIS-Norge har en stor oversikt over Gravminner i Norge. Her kan du finne informasjonen som står skrevet på vedkommende gravstøtte, m.m. Og er du heldig har en representant for DIS-Norge også fotografert gravstøtten. Døde personen i utlandet kan BillionGraves være et lurt sted å sjekke ut. 

3. Besøk det lokale slektshistorielaget.
Her finner du mange slekts-interesserte på samme sted, mange med veldig god kunnskap om det området din slektning bodde i. Kan hende de kjenner noen etterkommere?

Illustrasjonsbilde: Jacklee

Digitalt museum har som formål å gjøre de forskjellige museers samlinger lett tilgjengelig for publikum. Pga. plassmangel har store deler av disse samlingene tidligere dessverre bare eksistert i museenes arkiver, ute av rekkevidde for mulige interesserte.

Nå har KulturIT og Norsk Kulturråd utviklet dette nettstedet som stadig er under utvikling og kan kanskje også være et verktøy for deg?

Slekt1 lenker til interesante artikler og bokpresentasjoner fra ulike medier rundt om. En av disse mediene er Examiner.

Dette er en nettavis som opprinnelig er fra USA, men som nettaviser generelt (inkludert Slekt1) blir lest over hele verden.

Riksantikvaren har offentliggjort en ny nettutstilling i anledning av at Stortingsbygningen er 150 år 5. mars 2016.

Vinnerne av arkitektskonkurransen i 1856 var egentlig arkitektene Wilhelm von Hanno og Heinrich E. Schirmer, men det var den svenske arkitekten Emil Victor Langlets utkast som til slutt ble virkeliggjort 1866.

Det var også planer om å realisere Henrik Wegelands ide fra 1836; å reise en 40 meter høy søyle til minne om Eidsvoldsmennene på Stortingsplassen, men etter prøveoppsettingen i 1926 ble vedtaket forkastet.

Flere artikler …

Nyhetsbrev fra Slekt1

 

Filtrer kildene

Gratis slektstavler