Søketips
Innhold
| Side | ||
| Forord | 7 | |
| Innledning | 15 | |
| Mjøsas kvad | 20 | |
| Hva bygdeboka vil | 24 | |
| Gardnavn og bygdenavn | 28 | |
| Vin-navn | 30 | |
| Heim-navn | 31 | |
| Bær-navn | 32 | |
| Setr-navn og sæter-navn | 34 | |
| Stad-navn | 35 | |
| Rud-navn | 37 | |
| Artikkel-navn | 40 | |
| Natur-navn | 42 | |
| Bygde-navn | 47 | |
| Navn på helligsteder | 49 | |
| Skrivemåte | 51 | |
| Oldfunn i Biri og Snertingdal | 52 | |
| Steinalderen | 53 | |
| Bronsealderen | 57 | |
| Eldre jernalder | 59 | |
| Vikingetiden | 61 | |
| Kulturforhold | 70 | |
| Gravhauger | 73 | |
| Oldtidsminner | 76 | |
| Biri og Snertingdal gjennom tidene | 79 | |
| Den kristne tid | 86 | |
| Eiendomsforhold, samliv og ferdsel | 92 | |
| Ættesamfunnet | 95 | |
| Historiske hendinger omkr. 1500 | 97 | |
| Biringer og snertingdøler i den norske hær | 101 | |
| Ferd og Fest. Veger, samferdsel og handel | 108 | |
| Skyss | 117 | |
| Handel | 120 | |
| Skysstasjoner | 122 | |
| Post | 125 | |
| Jordbruket og bondekulturen | 127 | |
| Veidefolket blir bønder | 127 | |
| Vilkårene for jordbruket | 130 | |
| Jernet og gardsbruket | 132 | |
| Det store landnåm | 138 | |
| Den store bureisinga | 141 | |
| Svartedauen | 145 | |
| De mørke hundreår 1350-1600 | 151 | |
| Landskyld og matrikkel | 153 | |
| Det lysner så smått 1600-1800 | 156 | |
| Gardsbruket | 157 | |
| I håvolla. Tjyru og kølbrenning | 159 | |
| Rugbråter | 161 | |
| Leiglendinger og sjøleigere | 162 | |
| Gode og vonde tider | 163 | |
| Jordbruket 1800-1850 | 167 | |
| Vekslende tider | 173 | |
| Hva eldre forfattere har skrevet | 174 | |
| Jordbruket 1850-1900 | 177 | |
| Fra sjølforsyning til handelsjordbruk | 190 | |
| Jordbruksstatistikk | 194 | |
| Attersyn | 196 | |
| Husdyrbruket | 198 | |
| Hestavlen | 211 | |
| Sæterbruket | 219 | |
| Meieribruket | 230 | |
| Biri Meieri | 231 | |
| Redalen Meieri | 233 | |
| Meierier i Snertingdal | 234 | |
| Andre meierier | 235 | |
| Hagebruket | 236 | |
| Biri Landmannslag | 241 | |
| Snertingdal Landmannslag | 245 | |
| Husmannsvesenet | 247 | |
| Skogen og skogbruket | 260 | |
| Den gamle skogen | 260 | |
| Skog og vassdrag | 268 | |
| Skogen får salgsverdi og blir handelvare | 270 | |
| B. Anker og A. Lysgaard skaper gullalder i Biri | 275 | |
| Tømmerdriften tar seg opp | 278 | |
| Celluloseindustrien | 282 | |
| Fløyting | 284 | |
| Skogsdrift i nyere tid | 289 | |
| Skogbruket blir skogkultur | 292 | |
| Skogselskaper | 293 | |
| Grøfting og planting | 294 | |
| Moderne skogskjøtsel | 297 | |
| Kommuneskoger | 298 | |
| Fellessalg. Tømmerpriser | 300 | |
| Heimeforbruk | 301 | |
| Stell godt med skogen ! | 301 | |
| Sluttmerknader | 302 | |
| Jakt og fiske | 304 | |
| Byggeskikken | 310 | |
| Huset får flere rom | 313 | |
| Stil | 318 | |
| Huset utvider seg | 321 | |
| Uthus | 326 | |
| Husene på Svennes | 328 | |
| Industrien i Biri - Snertingdal | 332 | |
| Husflid | 332 | |
| Den kvinnelige husflid | 333 | |
| Mannshusfliden | 338 | |
| Hus- og småindustri | 341 | |
| Blikkenslagere | 343 | |
| Gamle kvernbruk og sagbruk | 345 | |
| Nyere verker og bruk | 350 | |
| Teglverk | 354 | |
| Kalkbrenning | 354 | |
| Håndverk | 355 | |
| Tømmermenn | 357 | |
| Snekkere | 360 | |
| Murere | 364 | |
| Malere | 366 | |
| Smeder | 369 | |
| Skomakere | 371 | |
| Skreddere | 373 | |
| Salmakere | 374 | |
| Skinnfellmakere | 375 | |
| Laggere | 376 | |
| Kopperslagere | 377 | |
| Gullsmeder | 378 | |
| Klokkemakere | 381 | |
| Kunsthåndverk | 379 | |
| Yrkesnavn | 381 | |
| Biri Glasverk | 389 | |
| Verkets betydning for bygdene | 392 | |
| Driften under Calmeyer | 393 | |
| Biri verk under statsdrift | 394 | |
| Fastskolen | 394 | |
| Stolestader i kirken | 395 | |
| Caspar Kauffeldt eneforpakter | 397 | |
| Biri verk 1855-1880 | 402 | |
| Nyere industri | 404 | |
| Landhandlerier | 405 | |
