Furnes bygdebok
Søketips




Kulturhistorie
E-boka er fra 1. utg.: 1956;
Innhold
Der furnesingene fann livberging 1. Fjellgrunnen 2. Vegetasjonen og klimaendringene 5. Kultiveringa 6. |
Busettinga, i steinalderen 9, bronsealderen 10, og jernalderen 11. Bygdeborgen 12. Gravhaugfelter. De eldste gardene 14. Vin-gardene 20. Heim-gardene 21. Ås- og rand-gardene 22. Set-gardene 24. Rud-gardene 25. Kverngardene. Svartedauen 26. Ny ekspansjon 27. Ødegardene 28. Nyrydding på 1700-talet 30. Oppdeling av eldre garder 32. Industri- og handelssentrum 33. |
Fisket, fangsten og jakta. Fiskerettene 34. Sløefisket 35. Strømposene 36. Mjælene. Garnfisket 37. Krøklevarpa 38. Revfisket. Fiskebrønnene 39. Støkrok-, dregg og sprøttfisket 40. Lyster-, flue og kupefisket. Fiske-vatna, bekkene og elvene 41. Fisket som levebrød 42. Garnbinderne. Turbinene og vannverket 43. Utklekking av yngel. Fiskeri-regler 44. Fiske-tjuver og oppsyn 45. Fangsten 46. Jakta. Skytevåpna 47. Ulv- og bjørnejegere 48. Reve-, hare og elgjakta 49. Peder Lier og Even Lundby 50. Fugle-jakt, fangst og kremmere 51. Fredningstidene 52. Skadedyret elgen 53. |
Februket 54. Krøttermanntall 55. Storfeet 56. Krøtternavn. Ferasen 57. Even Lundby om krøtterstellet 58. Hestegjødsel og anna kraftfor 60. Vårbære kyr. Hakkelskistene 61. Mangel på hamn. Omlegging av drifta 62. Nye feraser 63. Dyrskuer. Vandrelærere. Premiering 65. Kommunestøtte. “Framfødsel” 66. Geiteholdet 67. Svineholdet 68. Saueholdet 70. Ullproduksjonen 71. Ardoksene 72. Hesteholdet 73. Heste-handel og hamn 75. Hingstefølger 76. Planmessig hesteavl. Unghestskuer 77. Hesteavlssetrer. Dyreplaging 78. Fjørfeavlen 79. Buhunder. Vinterforet 80. Mose og lauv 81. Høyavlinga 83. Seterløkkene. Kunstig vatning 84, eng 85, og gjødsel. Grønnfordyrking 87. Frø-dyrking og renserier 88. Slåttonna 89. Arbeidsdagen 92. Redskapen 93. Høy-pressa og handelen, kaggen og kroken 95. Tilleggsforet. Hamninga, heime 96 og ved setrene 97. Stridigheter om beitemarka 98. Regler for seterdrifta 103. Forpaktning av østerdalssetrer. Seterreisa. Smålottene 104. Lokkbakkene. Grensestrider 105. Gjeterne 106. Saltlurpa. Ostestempler. Heimfolk på gjesting. Mjølkestellet 107. Kinning og ysting 109. Beite- og slåttløkkene 111. Bånostene 112. Avdråtten. Lønnsomheten 113. Inneforing. Kulturbeiter 115. Fjøs- og stallinventaret 116. Opplæring av meiersker. Mjølkefabrikken på Hamar 117. Brumunddalens Meieri 118. Furnæs Meieri 121. Husebyes Meieri 122. Setermeireriene. Mjølkeleverandørforeningene 124. Slaktinga. Salpeterkoking 125. Krøttersjukdommer og rådgjerder 126. Hestesjukdommer og forordninger 127. Dyrlegene og Dyrleger-Maria 128. |
Åkerbruket. Naturproduktene 129. Rugbråtene 130. Hakkåkrene og redskapen 133. “Brøtplogene”. Åkernavn. Rydningsrøyser 134. Steinflåtene og vekkjøringa av røysene 135. Åkerjorda 136. Kvalitetskorn. Tredebruket 137. Sædskiftet 138. Han som fekk karakteren: Meget god. Gjødslinga 139. Kunstgjødselen 140. Oslopudretten. De største korngardene 141. Dyrkinga av de ymse kornslaga 142 og av rotfrukter 147. Utsæd 149 og utbytte 150. Møkk- og sandkjøring. Skikjelkene 151. Våronna. Arden 152. Plogene 154. Premiepløying 155. Harvene 156. Såinga 158. Øktene 160. Potetsettinga. Kvinnfolkarbeider 161. Håvollen. Høstarbeidene. Rugskuren 162. Skyrua. Meiemaskinene. Rivinga av erter 165. Skryfting 168. Lokjøringa 169. Potetonna 170. Åkergraving 171. Grøfting 172. Myrdyrkingspremier 173. Nye kommunikasjoner og problemer 174. Uår 175. “Egennyttige høkere sanne engler” sammenliknet med bøndene 176. Nattefrost 177. Herredstyret og landbruksskolen 178. Treskinga 179 med maskinen til prosten Phil og de andre maskinene 182, “Hungeren” 184. Rensemaskinene. Kvernene 186. Kvernsteinene 191. Siktinga 192. Patenttørka til Arnkvern. Leiemalinga 193. Malingspengene 194. Liste over bekkekvernene og møllene 195. Møllerne 196. |
Hagebruket. Dyrkinga av frukttrær 199 og bærbusker 201. Humle- og kjøkkenhagene 202. Parkmessige hager 203. Alleer, tuntrær. Biavl 204. |
Skogbruket. Drifta i den “innpelte” kongsalmenningen 205 og ulovlig hogst 206. Bygdealmenningen 207. Reskriptet frå 1734. Kjøpet av bygdealmenningen 208. Misbruk av trematerialer 209. Urettmessig inngjerding av almenningsjord. Almenningsforstandere 211. Tømmersalg og Vangs Sparebank. Rågjerder mot misbruken 212. Men bygdefolket “hakke imot” 213, mest i Nybygda. Tømmer- og vedhogsten 214. Heimeskogene. Tømmer-fløtinga 215 og kjøringa 216. Kultivering 218. Emningsved, tyri, tjære 219 og trekol 221. Bork og vierspenninger 222. Tønnestaver. Vedprisene. Pottaskekokinga 223. Torvskjæringa 224 og P. Chr. Asbjørnsen 225. Drifta på torvmyrene 226. De vassdrevne sagene 228. Sagbladene 231. Sagmestrene. Sirkelsaga 235. Høvleri. Elektrisk vedkapping 236. Liste over sagene. Spon-øksa og oksen 237. Stutt- og langflis 238. Takstikker. Flere høvelmaskiner 239. |
Utnytting av myrmalm, stein og leire. Myrmalmbarrene 240. Brev på jernblester i 1810. Mjøskalken: byggstein og kalkbrenning 241. Kvartssandsteins- og sandsteinsbrott 243. Ansten Doglo hogg møllesteiner 245. Steingjerdene. Teglverka 246. Pottemakeriet 249. |
Brød, øl, bennevin og potetmjøl. Flattbrødbakinga 251. Bakstekjerringene 252. Omnsbrødet og kakene 254. De profesjonelle bakerne 255. Ølbrygginga. Maltølet 258. Bjoret 260. Nederkværn Bryggeri 261. Omsetningen av ølet 262. Brennevinsbrenninga, trass i forbud 264. Argumentene 266. Bruken av huskjelene etter 1816, 268. Vikerødegårdens Brænderi 270. Ny lov i 1846 271. Nederkværn Brænderi 272. Kommisjonshandel 273. Brumunddalens Brænderi 274. Dranken og brennerifjøsa 278. Krisetid for jordbruket 279 og for brenneriene 280. Betjeningen ved brenneriene 283. Potetmjølet. Tilvirkinga på gardene 284. Hedemarkens og Brumunddalens potetmjølfabrikker 286. |
Føderåd, mat- og husstell. Bruksføderåd 289. “Leverendes” føderåd 291. Matstellet 304. Det daglige kostholdet 305. Borkebrød og mosegraut 308. Eld-steiner og -steder 309. Kjøkkentøyet 310. Te og kaffe 314. Kokkene 315. Bordstellet 316. Sølvtøyet 319. Tinn-, kopper- og messingtøyet 321. Leir- og steintøyet 322. Glassvarer 323. Husstellet: “Opplaginga ta slaktet” 324. Lyse-støpinga 325 og stellet 326. Tyrispiken og fanten 327. Lampene. Såpekokinga 328. Vasking, stryking og mangling 329. Loppene og lusa 331. |
Utnyttinga av huer og skinn. Skinnere og hanskemakere 332. Buntmakerne 333. Fellberederne 334. Garvinga 336 og garveriene 339. Skinnfellmakerne 343. Skomakerhandverket 345 og skomakerne 349. Salmakerne 355. |
Utnyttinga av ull, lin og liknende. Den kvinnelige husfliden 359. Husflidsskolene 363. Premiering 364. Organisert veving. Profesjonelle vevere 365. Arbeidet med ulla 366. Linet og harpen 367. Hand- og skottrokken 371. Hjulrokken og spinninga 372. Hespetreet 374. Vevene 376. Bleikevollen. Prydsøm og navneduker 378. “Arbeiderskene” 379. Spinninga som levebrød 380. Veverskene 381. Veveriet på Gåskvern 382. Vadmelsstampinga 385. Farginga 386. Overskjæring og persing. Skredderhandverket 390. Skredderne 393. Syerskene 399. Hattemakerne 400. |
Klærne og de skiftende motene. Mannsklærne 401. Skotøyet 408. Skjegg- og hårmotene 411. Kvinneklærne 413. Smykkene 425. Sengklærne 426. Benkedyner. Hynner. Bordklær 428. Handklær 429. |
Mannlig husflid. 430. Husflidsskoler 431. Kardemakere og børstebindere 432. Ol- og bustreip 433. Korg- og meisbindere 435. Lime- og rokomakere 436. |
Husbyggerne og husa. Tømmermannsarbeidet 437. Hustegninger 439. I tømmermannslære 440. Tømmermennene 441. Jordkoiene 446. Hustømmeret 447. Bindingsverk- og steinhus 448. Vedlikeholdsarbeider 449. Taktekkinga 450. Lyspeisene 465. Sveitserstilen 469. Tregolva 470. Glasmestrene 472. De forskjellige husa. Husa med arneeld. Størhusa 473. Bastuene 475. Bubygningene 478. Stabbur og tjuvepakk 479. Matklokkene 481. Høybuene 482. Låvene 483. Stallen 484. Fjøsa 485. Mer moderne uthus 487. Gardssmiene 489. Vedskåler og andre skjul. Brønner og vannledninger 490. Vannpostmakere. Priveter. Brannfaren 491. Murerarbeid 493. Murerne 494. Gjerdene: hafeller, skigarder 495, steingjerder og stakitter 497. |
Innredningen av husa, snekkerne, treskjærerne og de andre “tresmedene” 498. Panel og veggfast innbo 499. Dørene. Stolene 500. Kistene. Dragkistene 504. Skapa 506. Borda 507. Herman Ankers kulturelle nidkjærhet 512. Snekkerverktøyet 513. Snekkerne 515. Redskapssnekkerne 526. Hjulmakerne 527. Lagginga 528. Bøkkerne. Svarverne 532. Båtbyggerne 534. Skimakerne 535. Treskjæringa 537. Skulptur: papistisk styggedom 538. Jens Arnkvern 539. Jens Strammerud 542, Erik Pinnerud (Kolstrup) 545. Lars Pinnerud m. fl. 548. |
Dekorasjonsmaling og annen maling. “Betrukne”, rappete og tapetserte vegger 556. Dekorasjonsmalerne 557. Ole Nielsen 558. Kristian Bleken m. fl. 561. Veggmaling 562. Malerne på 1800-talet 565. |
Metallsmedene: grovsmedene og spesialistene. Bygdesmedene 567. Kopperslagerne 574. Gjørtlerne 575. Børsemakerne 577. Sølvsmedene 578. Lampemaker og urmakere 579. Blekkenslagerne 582. Maskinmakerne 583. Brumunddalens Smidiebrug 584. |
Veger og samferdsel. Allfarvegen og strandvegene 585. Rekster-gutuene. Forordninger 586. Ferdesvegen til Oslo 587. Omlegginga av kongsvegen: et “slavisk arbeid” 590. Instruks for rotemestrene 591. Bygdevegene i 1791 592 og i 1850-åra 595. De nyere vegene 598. Vedlikeholdet 601. Bruene 603. Vintervegene. Snøplogkjøringa 605. “Ulidelig” skyssplikt 607. Brutale reisende 609. Skysstasjonene 610. Gjestgiveriene 611. “Hotell”-priser 613. Kroer og kvilesteder 614. Gjestgiveriet på Stavsberg 615. Skjenkesteder 616. Losjihus 617. Ski som framkomstmiddel 618. Rideutstyret 619. Slep og kløv 621. Sleder 622 og tilbehør 627. Hjulredskapen 629. Seletøyet 631. Trafikken på Mjøsa 632, Jernbanen 634, Motorvogna 639. Budstikka og postvesnet 641. Telefonen 645. |
Handelsferder og vareomsetning. Hamarkaupangen 646. Andre markedsplasser 647. Røroshandelen 648. Handelssambandet med Trondheim 649. Trafikken etter Åstavegen 650. Handelen med Sverige. Brennevinshandelen 653. Det nye Hamar 655. Lokal motstand mot byanlegget. Torghandel på Hamar 656 og i Oslo 657. Nytt Hamarmarked 658. “Alle vil fare i kjøpferd” 659. Landprang og “blodigler” 660. Lokalt innlegg for ny handelslov, knesatt i 1842 661. Virkningene av loven 662. Skreppehandlerne 663. “Veskytter”, “Nürnbergere” og jøder 664. “Totninger og vardalinger” 665. Faste landkremmere 666. En kremmer i soknet 667: bøndenes “undergang” 668. Småhandel og kommisjonshandel 669. Frihandelen etter 1842 670. Innskrenket handelsrett da Hamar ble by 671. Utvidet handelsrett frå 1868. Landkremmerne etter 1860 672. Måle- og vektredskap 674. |
De som gjorde arbeidet, i de eldste tidene 675, omkr. 1700 676 og på 1800-talet 677. Dovning 678 ble lønnet med traktement. Jordløs ungdom dro til Kongberg 679. Påbud om å ta fast tjeneste 680. Lat og gjenstridig ungdom 681. Festekjerringer og stedpenger 682. Flukt frå tjenesten 683. Dorff om husbøndene. Tjenerlønna 684 og bankinnskott 685. Fritida. Løsarbeiderne 686. Svenske jordarbeidere. Nattelosjiet 687. Skussmål og tuktens vånd 688. Leilendingene og husmennene 689. Trælarbeid. Påbud om kontrakter 690. Plassene innafor heimrøysene og de utafor 691. Bruksrett mot arbeidsplikt eller mot en pengesum 692. Ny forordning mot underkuing 693. Årlig arbeid og avgift 694. Fridager. Særavtaler med handverkere 695. Husmennenes rettigheter, til hamn 696, til lauv og ved 697, til ved- og ploghest. Mange og lange arbeidsdager 698. Kostholdet og husa 699. Inventaret. Lydighet og det motsatte 700. Rett til å si opp 701. Flere ble sagt ut 702. Husvær og jord til gamlinger 703. Husmannsloven frå 1851 704. Formannskapet om husmannsvesnet 705. Even Lundby om samme emnet 706 og om Even Knipknap 707. Handverkerne, med og uten bevillinger 708. Handverksloven frå 1838. Amtmannen om handverkerne 709. Økende “kultur, eleganse og smak” (?) 710. Fram til elektrisitets- og motoralderen 711. |