I begynnelsen, da fangene ankom Auschwitz i det okkuperte Polen i 1940, ble de utstedt med et identifikasjonsnummer som i utgangspunktet ble stemplet på tøystykker som fangene ble beordret til å feste på klærne sine. Imidlertid erstattet fangene noen ganger sine egne utslitte klær med bedre klær fra andre som hadde dødd og dette forårsaket mye forvirring blant de tyske fangevokterne.
Høsten 1941 begynte nazistene å tatovere tall på likene av sovjetiske krigsfanger. Tallet ble tatovert på venstre side av fangens bryst ved hjelp av metallstempeler som hadde løse plater med flyttbare nåler. Dette utgjorde bestemte tallene. En enkelt slag med stempelet var nok til å feste nummeret for bestandig.
Fra våren 1942 og framover beordret myndighetene i Auschwitz tatovering av tall for alle innsatte på venstre underarm. Da blde nåler festet på tre-skaft og fuktet med blekk brukt for å punkte huden og tatovere inn sifrene. Nesten alle tidligere registrerte og nyankomne fanger ble tatovert.
Auschwitz, som besto av Auschwitz I (hovedleiren), Auschwitz II (Auschwitz–Birkenau) og Auschwitz III (Monowitz med underleirene) var den eneste konsentrasjonsleiren hvor tatoveringer ble brukt til å identifisere fangene.
Auschwitz-museet i Polen har nå fått lagt disse metallstemplene til sin samling. Det eneste tidligere kjente eksempel på en tatoveringsenhet fra Auschwitz er i samlingen ved Military Medical Museum i St. Petersburg.
