Det var verdenskrigene som skapte et stort behov for kontanter, men samtidig en mangel på metall til å lage mynter av.
1-kroneseddelen ble utgitt fra 1917 og året etter kom 2-kroneseddelen, men de ble ugyldiggjort allerede i 1926 da økonomien hadde stabilisert seg og metall igjen kunne brukes til annet enn våpenindustri.
Skillemyntsedler på 1 og 2 kroner ble også trykket under den andre verdenskrig og frem til 1950. Disse ble ikke ugyldiggjort etter krigen. Imidlertid ble hele serien som var trykket i perioden 1901−45 gjort ugyldig den 9. september 1945, men for å begrense virkningen av krigsprofitering fikk de som ikke kunne redegjøre tilfredsstillende for sin kontantbeholdning kun en begrenset kompensasjon i nye penger.
Jiaozi fra Songdynastiet (960–1279 e.Kr) var de første sedlene trykket på papir. Tidligere ble sedler av lær brukt i Kina
De eldste pengesedlene vi kjenner til ble utstedt i det 7. århundre i Kina. Før dette brukte man garantibrev, men disse var personlige og kunne dermed bare unntaksvis brukes som direkte betalingsmiddel. Etter hvert utviklet garantibrevene seg til å bli upersonlige og kunne da bli brukt som betalingsmiddel, men de var bare gyldige innenfor et angitt område eller i en spesiell bank.
I 1713 ble den første offisielle dansk-norske pengeseddelen utstedt, på tre mark. Dette var for å finansiere Den Store Nordiske Krig. I Norge kom den første 5krone- seddelen i 1877. Siden Norge på den tiden var underlagt den svenske kongen var Oskar II hovedmotivet på forsiden. Seddelen var gyldig helt fram til 1998, da samtlige sedler med Oskar II som hovedmotiv ble erklært ugyldige.
