Skal digitalisere 600 år med trykte utgivelser

Alle svenske utgivelser skal nå digitaliseres. Foto: Lars Ilshammar

Hele den svenske trykkeproduksjonen fra 1400-tallet og frem til i dag skal nå gjøres digitalt tilgjengelig. Det er målet i en intensjonserklæring som nylig ble signert av Det Kongelige Bibliotek og universitetsbibliotekene i Gøteborg, Lund, Stockholm, Umeå og Uppsala.

Målet er at bibliotekene som nå har signert intensjonserklæringen i fellesskap skal digitalisere og gjøre tilgjengelig alt som finnes av trykt svensk materiell. Dette betyr at alle bøker, magasiner, tidsskrifter, undervisningsmateriell og rapporter som er utgitt i Sverige, skal bli tilgjengelig digitalt.

Annonse

– Forskere og publikum etterspør stadig mer digitalisert materiale. Ved å samarbeide med våre seks bibliotek, sikrer vi at vi utnytter våre felles ressurser på en effektiv måte, noe som øker digitaliseringshastigheten, sier den svenske nasjonalbibliotekaren Karin Grönvall.

Nasjonalbibliotekar Karin Grönvall ved det Kongelige Bibliotek. Foto: Jann Lipka

Digitaliseringen vil ta flere år og deles opp i ulike faser. I den første fasen blir materiale som er katalogisert og fri for opphavsrett digitalisert. Parallelt vil bibliotekene også arbeide med å digitalisere og gjøre tilgjengelig materiale som er omfattet av opphavsretten, samt eldre trykk som ikke er katalogisert av bibliotekene.

Det Kongelige Bibliotek er sveriges svar på norges Nasjonalbibliotek. Som i Nasjonalbiblioteket gjør i Norge, samler Det Kongelige Bibliotek inn, bevarer og gjør tilgjengelig alt som er publisert i Sverige.

Intensjonsavtalen ble underskrevet 28. januar 2020 og markerer starten på samarbeidet mellom Det Kongelige Bibliotek og de fem universitetsbibliotekene.

I avtalen står det skrevet at så mye materiale som mulig bør gjøres tilgjengelig enkelt og helt gratis eller til lavest mulig pris. Hvordan det digitaliserte materialet skal gjøres tilgjengelig er ikke nevnt.

I Norge har Nasjonalbiblioteket utviklet portalen Nettbiblioteket for tilgjengeliggjøring og formidling av digitalt innhold. Portalen så dagens lys i 2009 og var opprinnelig et prøveprosjekt kalt Bokhylla. Nettbiblioteket er i dag en av de kildene som slektsforskere benytter seg mest av, i tillegg til Digitalarkivet.

På sikt kan resultatet av den nylige signerte avtalen føre til en tilsvarende god svensk portal, som gir mulighet til å søke etter hva som står skrevet om ens svenske aner i svenske bøker, magasiner, tidsskrifter, m.m.