Skal politiet få lov til å gjøre familiesøk i sine DNA-register?

Nå har debatten begynt på stortinget og tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) har uttalt at han er positiv til at politiet skal få tilgang til å gjøre såkalte familiesøk i sine DNA-register.

Annonse

Politiet har i dag mer enn 100 000 personer i sitt DNA-register. Det Amundsen ønsker er at politiet også skal kunne se etter slektsskap mellom disse 100 000 personene og ukjente personers DNA knyttet til andre kriminelle handlinger. Da vil antallet potensielle treff utvides med flere ganger.

Høyre sier til NRK at de er skeptiske til å åpne for dette, mens SV svarer at de er positive, men at de samtidig må ta hensyn til personvernet. Senterpartiet har enda ikke tatt stilling til spørsmålet. Arbeiderpartiets Jan Bøhler skriver til NRK at søk på DNA ikke trenger være svært inngripende med tanke på personvern hvis det skjer innen forsvarlige rammer.

Enklere for politiet i Sverige og USA

I Sverige nærmer politiet seg en identifiseringen av Ekebymannen som ble funnet drept i 2003, takket være slektsforsker Bo Lundqvist og bruken av genetisk DNA. I USA har en rekke saker blitt oppklart etter at politiet først lyktes i saken med The Golden State Killer, 30 år etter at ugjerningen fant sted.

I Norge har norsk politi foreløpig ikke lov til å ta bruk genetisk DNA i jakten på gjerningspersoner.

Annonse

Kjempefordel for politiet å ta i bruk genetisk DNA

I USA merket politiet at de raskere fikk oppklart sine kriminalsaker da de tok i bruk DNA fra slektsforskere, som hadde sendt inn dette for analyse. Dette ga politiet adgang til et DNA’et til et segment av den amerikanske befolkningen som de i all hovedsak ikke hadde i sitt eget DNA-register over tidligere domfelte.

Ved hjelp av familiesøk, klarte de dermed å finne frem til flere kriminelle som ikke tidligere hadde blitt oppdaget. Sommeren 2019 ble første person også domfelt, takket være bruk av genetisk DNA.

Utløser skeptisk til innsending av DNA

Selv om det foreløpig ikke er en debatt om å gi politiet adgang til DNA fra slektsforskeres innsendte prøver, er familiesøket som nå diskuteres et steg i denne retningen.

Ancestry og 23andme er to av selskapene som tilbyr slike tester til slektsforskere som nå merker en nedgang i etterspørselen etter slike tester.

Les også: Begynner markedet for DNA-testing å bli brukt opp?

Annonse

President og administrerende direktør i Ancestry, Margo Georgiadis, mener at en svikt i tilliten til slike selskaper er medvirkende til svikten selskapene opplever i salgstallene.

Det blir ingen familiesøk i nærmeste fremtid

For at norsk politi skal kunne søke etter slektsskap fra DNA funnet på gjerningssteder og de personene de allerede har i sine DNA-register, må det til en lovendring.

«Etter departementets syn vil slik bruk av DNA-registeret løfte opp flere problemstillinger, som i tilfelle må utredes grundig» skriver kommunikasjonsrådgiver Andreas Bjørklund i sitt svar til NRK.

Hvis de skal utvide registeret til å gjelde de som har en kriminell i sin familie, hvorfor ikke ta det hakket videre, hvorfor ikke innlemme oss alle?

Leder av Forsvarsgruppen i Advokatforeningen, Marius Dietrichson til NRK