Slektsnavn i Nederland og deres betydning

I følge Jamie Dehler og Tribstar.com ble slektsnavn i Nederland gradvis mer faste i perioden fra 1500-tallet og frem til det ble lovfestet i 1811. Grunnlaget for etternavnet som ble valgt varierte fra person til person.

I Holland er det totalt 12 provinser, Noord-Holland, Zuid-Holland, Zeeland, Noord-Brabant, Limburg, Utrecht, Flevoland, Freisland, Groningen, Gelderland, Drenthe og Overijssel, hvorav alle har slektsnavn som kan spores til dem som følge av deres lingvistiske form. Grunnlaget til de enkelte for å velge slektsnavn varierte. Enkelte valgte etternavn som var beskrivende for dem som person eller rent utseendemessig.

  • de Jong (den unge)
  • de Witt (den hvite)
  • de Lange (den høye)
  • de Wees (den foreldreløse)
  • Coons (dristig)
  • Vedder/Veeder (far, den som mater)
  • op den Graf (stor mann)
  • Haas (hare, kallenavn for en som er rask)

Endelsen -aert ble lagt til etternavnet for å hentyde til «en som er», som i Grootaert (en som er stor). -aert endelsen var spesielt vanlig å bruke i regionen Zeeland.

Det nederlandske folk tok også etternavn etter det yrke de bedrev. Eksempler på dette er:

  • are Timmerman (snekker) 
  • Visser (fisker)
  • Bakker (baker)
  • Kuiper (tønnemaker)
  • Knickerbacker (kjeksmaker)
  • Smet (smed)
  • Boer (bonde)
  • Weidman (gjeter)
  • Bleecker (lin bleker)

Patronymikon som i Norge

Annonse

Andre igjen valgte patronymikon som Willemsen (sønn av William), et navn som så ble standard for all etterslekt. Det kunne variere fra region til region hvordan slike slektsnavn hadde sin endelse. Alt fra -s endelse til -sen endelse finner man eksempler på. Men felles er deres betydning til «sønn av». Et spesielt tilfelle finner vi i regionen Zeeland, hvor det er eksempler på slektsnavn som sluttet på -se, men like fullt betydde «sønn av» (som i Abrahamse).

Les også: Valg av etternavn

Klan navn forekommer også i Nederland med ulike endelser. Disse endelsene kan også hjelpe oss med å nærmere plassere navnets regionale opphav. Endelsene hadde betydninger som (tilhører familien …). Dette omfatter endinger som -ena, -egna, -inga, -ing, -ink og -ma. I regionene Gelderland og Overijssel.

Mange tok navn etter gården de virket ved, noe som kunne gi de «urettsmessig» nærmest det samme navnet som en klan, kun fordi et medlem av klanen opprinnelig hadde bygget gården. 

Men ikke alle gårder hadde sitt opphav etter de som grunnla den. De kunne i stedet få navn etter sin geografiske beliggenhet.

Navn basert på område

De som ikke valgte de allerede nevnte måtene å skaffe seg et slektsnavn på, kunne også velge etternavn etter lokale steder eller områder. Eksempler på dette er:

  • van Winkle (fra hjørnet)
  • van Dyck (fra diket, demningen)
  • van Bruggen (fra et sted med en bro)
  • Vandenberg/Vanderberg (fra fjellet)
  • van Rijn (fra Rhinen)
  • Schuyler (et sted med husly)
  • Tenbrook (fra bekken)
  • Van Zandt (fra sanden)
  • Vandenhoff (fra gårdsplassen)
  • Putnam (et hus ved en brønn)
  • Buskirk (en kirke i skogen)
  • Kirkendall/Kuykendall (en kirken i en dal)
  • van Patten (fra byen Putten)
  • Vandermeer/Vermeer (fra elva)
  • de Vries (fra Freisland)

Mellomord i slektsnavn

Mange av de nevnte Nederlandske navn har små ord i seg som plasseres mellom personens for- og etternavn. Eksempler er:

  • voor (for)
  • op (på)
  • ten (ved)
  • van (av)

I tillegg til de nevnte finner vi også de, den og der (bestemt artikkel ala «the» på engelsk). Disse små ord skrives vanligvis ikke med stor forbokstav, dersom de er atskilt fra «hovedslektsnavnet» og brukes ikke ved alfabetisering.

Annonse