Kunstig intelligens og skytjenester kan markere starten på slutten for slektsforskning. Slektshistoriske informasjon som du tidligere måtte lete i timesvis eller dagesvis etter, får du i dag servert på et sølvfat.
Dick Eastman har tidligere spekulert i hvordan slektsforskning vil forløpe seg om noen år, James Tanner for Genealogy Star gjort det samme. Spådommene deres går ut på det samme, slektsforskning som vi kjenner det vil bli overflødig om få år.
Fremtiden er her allerede
Det er allerede en stund siden MyHeritage introduserte «Instant Discoveries». Etterhvert som vi mennesker bekrefter og avkrefter de treff som systemet gjør, blir teknologien sikrere og sikrere i sine forslag til treff.
Både MyHeritage og FamilySearch har innført systemer for feilrettinger. Systemet vil varsle brukere i de tilfeller den oppdager uoverensstemmelser i slektstrær.
Når systemene en gang automatisk retter slike uoverensstemmelser har vi kommet et langt sted nærmere slutten på slektsforskere. Ett ledd må imidlertid først på plass og det er at datasystemene automatisk kan lese kildene og koble dem sammen.
Danmark kobler sammen slekthistoriske kilder
Siste nytt når det kommer til å gjøre slektshistorisk informasjon lettere tilgjengelig er prosjektet Link-Lives fra Danmark.
Nesten alle personer i Danmark som er arkivført mellom 1787-1968 få sine arkivinnførsler koblet sammen, til glede for slektsforskere i tiden som kommer.
Et av målene for prosjektet er at kunstig intelligens, gjennom sammenkoblingen av arkivdata, vil gjøre det mulig å forske i de ulike aspekter ved mennesker sosiale og biologiske liv som har utfoldet seg over flere generasjoner. For eksempel kan både arvelige og miljøpåvirkede sykdommer avdekkes.
Enn så lenge må sammenkoblingene som datamaskinene kommer frem til kvalitetsikres av slektsforskere.
Historisk Befolkningsregister i Norge er et tilsvarende prosjekt.
Les også: (+) Historisk befolkningsregister doblet antall registeringer på ett år
Skriftene er ofte en utfordring
Selv for garvede slektsforskere kan våre forfedres håndskrift være en utfordring å lese, enten den er skrevet med gotisk håndskrift eller dagens håndskrift.
Arbeidet er imidlertid på gang nasjonalt og internasjonalt med å transkribere slektshistoriske kilder skrevet med sirlig håndskrift over til maskinlesbar skrift.
Resultatet av dette dugnadsarbeidet ser vi i dag blant annet i søkbare folketellinger og kirkebøker, men allerede nå brukes det samme arbeidet til å koble slektshistoriske kilder sammen.
Her i Norge er for eksempel Digitalarkivet i full gang, takket være frivillig innsats, å transkribere 1920-folketellingen slik at den kan bli ferdig søkbar når den slippes 1. desember 2020.
Slektsforskning i endring
Det er ikke noe nytt at slektsforskning blir enklere. Før internett og datamaskiner var slektsforskning noe helt annet enn det er i dag. Ved hjelp av skytjenester, transkribering og maskinlæring er det igjen i ferd med å endres.
Det betyr imidlertid ikke at slektsforskning som hobby er borte om få år. Fokuset vil muligens endres fra navn og datoer til historier og hendelser. Takket være datamaskiner og mangfoldige år med dugnadsinnsats så kan vi slektsforskere fokusere i større grad på å skape historier om våre forfedre for våre etterkommere.
