Ti gamle yrkestitler du kan møte i slektsforskningen

På begynnelsen av 1900-tallet ble kjørekarer med hest og vogn sakte erstattet med biltransport i Kristianias gater. Foto: Narve Skarpmoen / Nasjonalbiblioteket

Kjørekar, former og gjørtler. Adressebøkene er fulle av yrkestitler som en gang var helt vanlige, men som i dag kan være vanskelige å forstå. Vi har hentet frem ti av dem fra samlingen av adressebøker fra Kristiania 1878–1924 her på Slekt1.

--Annonse--

Et navn og en adresse forteller hvor en person bodde. En yrkestittel kan åpne døren til en større historie: Hva levde vedkommende av? Hvilke ferdigheter krevde arbeidet? Og hva slags arbeidsmiljø var personen en del av?

I Slekt1s søkbare samling av adressebøker fra Kristiania i perioden 1878–1924 er «arbeider» registrert hele 134 797 ganger. Andre oppføringer er langt mer spesifikke. Her finner vi alt fra strykersker og fyrbøtere til bødkere og kolportører.

Disse titlene gir et innblikk i hovedstadens arbeidsliv – og kan hjelpe deg med å forstå mer av hverdagen til menneskene i slektstreet ditt.

1. Kjørekar – den som fraktet varene

En kjørekar transporterte varer. I den hestetrukne bytrafikken kunne arbeidet bety å bringe forsyninger fra brygger og lagre til butikker, verksteder og kunder.

I databasen finnes også titler som brødkjører, melkekjører og ølkjører. Disse gir et mer konkret bilde av hva som skulle frem til mottakeren.

Finner du en kjørekar i slekten, kan neste spørsmål være hvem han kjørte for. Tittelen alene forteller ikke om han var ansatt hos en bestemt virksomhet eller tok ulike transportoppdrag, men i noen tilfeller er det også oppført i adressebøkene.

Kjørekar var et ganske vanlig yrke i Kristiania adressebøkene, så det kan gi utfordringer i å identifisere rett slektning:

Kjørekarer i Kristiania 1905

Se alle 1 146 treff →

2. Strykerske – klespleie som levebrød

En strykerske hadde som yrke å stryke vasketøy. Det som for mange var en oppgave i hjemmet, var altså også betalt arbeid.

Tittelen gir et konkret spor etter kvinners inntektsarbeid. I samme adressebøkene finner vi også blant annet syersker, sydamer, strikkersker og syjomfruer.

En oppføring som «strykerske» forteller likevel ikke hvor arbeidet foregikk. For å finne ut om kvinnen arbeidet hjemmefra eller hos en arbeidsgiver, må adresseboken suppleres med andre kilder.

Strykersker i Kristiania 1902

Se alle 260 treff →

3. Former – et yrke i støperiet

«Former» kan se ut som et ufullstendig ord, men er en egen yrkestittel. En former arbeidet med forming og støping i et støperi, særlig med formene som ble brukt til å fremstille støpte gjenstander.

I databasen står tittelen sammen med andre spor etter metallindustrien, som jernstøper, støperiarbeider, jerndreier og modellsnekker.

For slektsforskeren kan dette være inngangen til å undersøke lokale støperier og mekaniske verksteder. Hvilke bedrifter fantes i nærheten, og kan personen knyttes til en av dem?

Formere i Kristiania 1909

Se alle 266 treff →

4. Fyrbøter – den som holdt dampen oppe

Fyrbøteren sørget for fyringen under en dampkjel og for at den produserte den dampen som trengtes. Yrket forbindes gjerne med dampskip og damplokomotiver, men fyrbøtere arbeidet også ved fabrikker og andre anlegg med dampkjeler.

Arbeidet kunne være både varmt og fysisk krevende. Bak den korte tittelen i adresseboken ligger en arbeidshverdag tett på maskineriet.

Databasen har også en del oppføringer under skrivemåten «fyrbøder». Det er en påminnelse om at et søk på bare én skrivemåte ikke nødvendigvis finner alle relevante oppføringer.

Fyrbøtere i Kristiania 1902

Se alle 139 treff →

Fyrbøter på Holmenkollen hotell i 1902. Foto: Anders Beer Wilse / Norsk Folkemusem

5. Kolonialhandler – kjøpmannen i dagligvarebutikken

En kolonialhandler drev handel med kolonialvarer og andre dagligvarer. «Kolonial» er derfor et ord du kan møte både som yrkesbetegnelse og på gamle fotografier av butikkfasader.

Tittelen er blant de hyppigste i dette utvalget. Databasen inneholder dessuten mer spesialiserte handelsbetegnelser, som melkehandler, fiskehandler, frukthandler og kull- og vedhandler.

Har du en kolonialhandler i familien, kan gamle avisannonser være et godt neste spor. Kanskje finner du forretningens navn, varesortiment eller en melding om flytting til nye lokaler.

Les også: Kolonialhandlerne – nærbutikkene i Kristiania

Kolonialhandlere i Kristiania 1888

Se alle 296 treff →

6. Bødker – håndverkeren bak tønnene

En bødker laget tønner og kar. I dag skriver vi vanligvis «bøkker», mens «bødker» er den danske formen som også forekommer i eldre norske kilder.

Tittelen peker mot et eget håndverk, selv om den ferdige tønnen ofte er lettere å se for seg enn personen som laget den.

I databasen finnes også «bøkkersvenn», med flere oppføringer. Når du følger en person gjennom flere årganger, er det verdt å merke seg slike endringer i betegnelsen. De kan gi spørsmål å undersøke videre om opplæring og yrkesløp.

Bødkere i Kristiania 1880

Se alle 21 treff →

I dette uidentifiserte verkstedet kan det ha blitt produsert mange tønner. Foto: Nasjonalbiblioteket.

7. Gjørtler – håndverkeren i messing og bronse

En gjørtler laget pryd- og bruksgjenstander i metall, særlig messing og bronse. Beslag, lysestaker, bjeller og lignende gjenstander hører til fagets arbeidsområde.

Dette er en tittel som kan virke fremmed, selv om mange kjenner gjenstandene håndverkeren laget.

Gjørtlerfaget finnes fortsatt. En gammel yrkestittel betyr derfor ikke nødvendigvis at selve håndverket er borte.

Gjørtlere i Kristiania 1900

Se alle 32 treff →

8. Kolportør – den omreisende bokselgeren

En kolportør reiste omkring og solgte, særlig bøker på oppdrag for et forlag. Tittelen knytter dermed personen til både handel og spredning av lesestoff.

Adresseboken kan gi et fast holdepunkt i bostedet, mens yrket antyder at arbeidet også foregikk andre steder.

Tittelen alene forteller ikke hvilke bøker personen solgte. For å komme nærmere det spørsmålet kan du lete etter omtale i aviser eller forbindelser til bestemte forlag.

Kolportørere i Kristiania 1903

Se alle 22 treff →

9. Typograf – fagarbeideren bak den trykte teksten

Typograf var en fagarbeidertittel innen grafisk produksjon, knyttet til arbeidet før selve trykkingen. Det er en av de tydelige fagbetegnelsene i databaseuttrekket.

For en slektsforsker åpner tittelen for spørsmål om aviser, boktrykkerier og andre grafiske virksomheter. Hvilke trykkerier fantes der personen bodde? Kan navnet dukke opp i bedriftshistorier eller fagforeningsmateriale?

Typografere i Kristiania 1900

Se alle 469 treff →

Fra Aftenpostens trykkeri en gang på begynnelsen av 1900-tallet. Foto: Narve Skarpmoen / Nasjonalbiblioteket.

10. Faktor – en leder i trykkeriet

I et trykkeri var faktor en betegnelse på en teknisk leder eller avdelingsleder. Ordet har også vært brukt om en person som ledet handelsvirksomhet på andres vegne. Sammenhengen er derfor avgjørende for tolkningen.

Finner du «faktor» ved navnet til en slektning, bør du undersøke arbeidsgiveren før du bestemmer deg for hva tittelen betydde i akkurat dette tilfellet.

Det illustrerer en viktig regel: En historisk yrkestittel må leses sammen med sted, tidspunkt og øvrige opplysninger.

Faktorer i Kristiania 1900

Se alle 43 treff →

Søk etter slekten din i adressebøkene på Slekt1, og se hvilke spor etter arbeidslivet du finner.