Selv om man følger de skriftlige primærkildene til punkt å prikke og gjør alt helt rett kan man trekke slektslinjene inn i feil slekt. Utelukkende på grunn av et sidesprang som skjedde for X antall år siden vil all etterslekt sitte med en uriktig viten om sitt eget opphav. Utroskap skjer i dag og det skjedde selvfølgelig også i de foregående århundrene.
I følge tall fra det svenske folkehelseinstituttet har hver tredje kvinne vært utro. Menn skal i følge folkehelseinstituttet være enda mindre til å stole på. Om disse tallene er representative for de som levde på 1700-, 1800- og tidlig 1900-tallet er vel heller tvilsomt. Den samme undersøkelsen sier nemlig at de fleste tilfellene skjer i jobbsammenheng. Arbeidsdagen i dag er ganske annerledes enn tidligere, så statistikken vil nok også variere tilsvarende.
At derimot mange slektstrær er bygget på illusjoner er det heller liten tvil om, i hvertfall når man ser slike tall som statistikken over viser. Da kan fort store deler av slektstreet være bygget på “familiære”-illusjoner og fremfor genetiske sannheter.
Den norske straffelov av 20. august 1842 har som flere eldre lover et eget kapittel om utroskap (løsaktighet). I denne loven fremkommer det at utroskap straffes med fengsel og/eller straffearbeid, i verste fall dødsstraff. Faktisk kunne folk i Norge helt frem til juli 1927 få opptil 3 måneders fengsel ved utroskap.
At en av de verste straffene kommer fra en av de eldste lovene er vel ingen større overraskelse. I Christian den 5tes norske lov av 15. april 1687 fremkommer det at ved tredje gangs utroskap skal han halshugges og hun stappes i en sekk og druknes.
Vi skal kanskje være glade for at dagens samfunn ikke dømmer oss ved slik “løsaktighet”, men heller overlater håndteringen til kjæreste/ektefelle (innenfor lovens rammer naturligvis).
Men kanskje du ikke skal være så sikker på at farfars far er han du tror han er? Alle ble jo ikke “tatt”…
Les mer:
