Det kan være svært fristende å bruke andres arbeid når man finner felles slektsgrener som tar en en generasjon eller ti tilbake i tid. Internett har gjort dette svært lett gjennom tjenester som for eksempel private slektssider, MyHeritage og Geni, men gjør du deg selv en bjørnetjeneste?
1. Kilder
Noe av det første du bør se etter i andres arbeid før du bruker det i eget arbeid er om det kildehenvises. Og dersom det kildehenvises, hvor henvises det i så fall til? Det har vært mange tilfeller av slektstrær som har vært etablert som sannheter, basert på muntlige overleveringer i familien, bare for å bli motbevist når noen tar seg bryet med å lete etter skriftlige kilder.
2. Datoer
Arbeidet du ser på og har lyst til å kopiere kan være kopiert fra et utall andres arbeid og ukritisk kopiert inn i eget arbeid. Dersom du ser nærmere på årstall og datoer, virker de sannsynlige? Kan det være noen som var 105 år gamle da de ble foreldre eller 5 for den saks skyld?
3. Blanke generasjoner
I jakten etter den berømte forfader velger enkelte å hoppe over en generasjon som ikke kan dokumenteres. «Det må farfaren som er født 70 år tidligere, han har jo samme etternavn», er det lett å tenke når man kommer noen hundre år tilbake i tid. Informasjon etter slike blanke generasjoner i slektstreet skal du ta med en ekstra stor klype salt, evt. forkaste helt.
4. Fødested vs. fødeår
Selv om våre forfedre i mange tilfeller kunne bevege seg overraskende mye rundt om kring i landet (og utlandet), må avstanden ha vært overkommelig i virkeligheten. Finner du en mor i en folketelling et sted og så ser et av hennes barn bli født på den motsatte siden av landet to dager etter, bør alarmbjellene igjen ringe.
5. Adel?
Det finnes faktisk falske adelsslekter der ute som er diktet opp av dem som har hatt behov for det. For eksempel er den «Den norske BRATT-ætten» blitt brukt av mange i midt-Norge til tross for at den har de 30 siste årene vært stemplet som fabrikert.
