Den skogfinske låven på Peistorpet blir i dag fredet av Riksantikvaren. Låven er et enestående skogfinsk kulturminne med en stor samling magiske symboler – en viktig del av den skogfinske naturtroen.
Innerst i skogen, rett ved svenskegrensa, ligger det en låve som ved første øyekast ser ut en helt vanlig låve, men det er til du tar den i nærmere øyesyn. Her er det risset inn et vell av en sjelden og umistelig del av den skogfinske kulturarven i Norge: magiske symboler.
Denne låven bærer kunnskap om en viktig del av den norske kulturarven som var nær å bli utvisket. Her sitter denne magiske beskyttelsen bokstavelig talt i veggene. Heldigvis er den nå et sted der vi både kan oppleve og lære om den magiske delen av den skogfinske kulturarven i Norge.
Audun Skeidsvoll, assisterende riksantikvar
Skogfinnene hadde et natursyn med røtter i finsk-ugrisk sjamanisme og finsk mytologi som de tok med seg fra Finland da de utvandret på 1600-tallet. Bruken av magiske symboler har vært en viktig del av det skogfinske dagliglivet. Symbolene hadde en beskyttende funksjon, og ble skåret inn på verdifulle bygninger og steder, som for eksempel låve, stabbur og stall.
At det er nettopp på låven at symbolene er risset inn, er derfor ingen tilfeldighet. På låven ble både såkornet og kornet man skulle leve av gjennom den snødekte årstida, oppbevart. Symbolene ble risset eller skåret inn på dører, rundt døråpninger eller andre åpninger i veggene. Egne fruktbarhetssymboler ble også risset inn. Disse skulle bidra til større avlinger og fruktbarhet hos gårdsdyrene. På låven på Tomta, Peistorpet finner vi alle.
Fordi de fleste innrissede symboler var plassert rundt døråpninger har ofte vær og vind slitt de av med tiden. Fordi symbolene på låven er beskyttet mot denne slitasjen, finner vi en uvanlig mengde av de magiske symbolene bevart her.
Betydningen av alle symbolene vet vi ikke nok om, men de er kjent fra eldgamle tider flere steder i verden.
Tapte minner
Mye av skogfinnenes kultur har gått tapt gjennom fornorskningsprosessen. Derfor har Riksantikvaren, i samarbeid med skogfinske organisasjoner, sørget for at et utvalg av skogfinske kulturminner blir fredet. Hver fredning skal fortelle sin del av historien om det skogfinske samfunnet i Norge. De magiske symbolene blir nå bevart som levende formidlere av den skogfinske naturtroen.
Det er skogfinnene selv som har kunnskap om hva som er deres kulturminner og kulturarv. Derfor vil vi rette en stor takk til skogfinske interesser i Norge og skogfinsk museum for engasjement for låven og solid faglig bistand. Hadde det ikke vært for deres engasjement, så tror vi ikke at Riksantikvaren hadde oppdaget denne perlen.
Øystein Hagland, Seniorrådgiver i fredningskasjonen hos Riksantikvaren
Skogfinner og de reisende
Denne låven er også et kulturminne for de reisende – altså taterne. De drev handel med gardsfolket på Peistorpet, og fikk ly for natten på det som i dag kalles tater-loftet på låven. Det ble sagt at den flotteste hesten gården hadde ble kjøpt av de reisende. Derfor er det også en fredning av et av romanifolket/taternes kulturminner.
Når vi freder et område eller en bygning så er det alltid som en del av en større fortelling. Dette gjelder spesielt de bygningene og områdene som det er svært få igjen av. Bygningen vi freder i dag, Låven på Tomta, Peistorpet, er så langt vi vet den eneste av sitt slag her i landet.
Tradisjoner, kunnskap og felles fortellinger har stor betydning for samfunnet og for enkeltmenneskers identitet. Kulturarven skaper tilhørighet og fellesskap. Den gir oss en opplevelse av kontinuitet og en tilknytning til vår egen fortid og historie. Det skogfinske språket forsvant i løpet av 1900-tallet, derfor er de kulturminnene som er igjen spesielt viktige å ta vare på.
Istandsetting
Riksantikvaren har fra 2018 til 2021, senere overført til 2023, gitt tilskudd til istandsetting av låven med sikte på å sikre kulturminneverdiene i de magiske symbolene. Under istandsettingen av låven ble deler av låven med innriss demontert og oppbevart på Skogfinsk museum. Disse delene ble tilbakeført i 2023.
Fakta
Religion
Sverige, og da også Finland, hadde allerede på 1500-tallet gått over til protestantismen, og derfor tilhørte skogfinnene samme religion og trossamfunn som bygdefolket i de områdene de kom til i Norge.
Skogfinnene har ofte blitt forbundet med magi og mystikk. Skogfinnenes bruk av magi har bakgrunn i den sjamanistiske naturoppfatningen som er felles for finsk-ugriske kulturer, og er ingen religion som, for skogfinnene, var i konflikt med en offisiell religion. Den sjamanistiske magien ble utøvet gjennom ritualer, besvergelser og symboler, og ble brukt for å helbrede sykdom og som beskyttelse mot onde makter. Skogfinnenes runesanger kunne være både religiøse og historieformidlende.
Finnskogen
Finnskogen strekker seg fra Trysil i nord til Hølen i sør. Skogsområdene fikk navnet etter finneinnvandringen på 1600-tallet. Hit kom folk fra Finland for å finne øde skoger hvor de kunne svedje og berge seg med husdyrhold, jakt og fiske.
Peistorpet/Piesala er en skogfinneplass som ligger i Grue kommune rett ved grensen til Sverige, i området der den skogfinske tradisjonen og levemåten ble bevart lengst.
