Du er ikke alene, dersom du er bekymret for hva som skjer med ditt slektsforskerarbeid når du en dag også befinner deg blant navnene på de som en gang levde på denne kloden. Kanskje har du samlet en rekke familieklenoider, for ikke å nevne slektshistorier og annet som trekker bånd fra dagen i dag og bakover i slektshistorien.
Enhver slektsforskers mareritt er at ingen andre i slekten synes arbeidet en har brukt mangfoldige år på er interessant og at etterkommerne i beste fall plasserer det i en skuff for å bli gjennoppdaget om noen år.
I verste fall velger de den miljøvennlige varianten å lar arbeidet bli en del av husstandens månedlige henting av papiravfallet.
Gi dem slektsforskningen før arbeidslivet tar dem
Det kan være enklere å få et yngre familiemedlem interessert i slektsforskning enn en som er midt i livet og travelt opptatt med jobb og familie.
Det finnes mange eksempler på at de som begynner med slektsforskning i svært ung alder, tidlig tenårene eller yngre, har en tendens til å fokusere på denne hobbyen, i større eller mindre grad, resten av livet. De har jo samtidig en unik mulighet til å sikre seg informasjon som eldre nybegynnere i slektsforskning bare kan drømme om, da de ikke lenger har et rikt utvalg av eldre slektninger i live.
Vis frem familieklenodier
Har du en gammel familiebibel eller noe så enkelt som en kulepenn som ens bestefar/oldefar/tipp oldefar brukte. Ta det frem og fortell om personen, kanskje kan dere finne frem til mer informasjon i fellesskap.
Unge er ofte svært flinke til å stille spørsmål. Kanskje kan det å inkludere unge i slektsforskningen være med på å åpne nye spørsmål eller innfallsvinkler til egen slektshistorie?
La slektsforskningen være en lek
La de unge prøve og feile på egenhånd, men gi dem muligheten til å gradvis komme inn i den seriøse delen av slektsforskning etterhvert.
Kildekritikk må ikke innføres fra første stund, bare fordi vi vet at det egentlig er rett. Er de unge nok må de få muligheten til å leke seg med slektsforskningen.
Dersom du vet at en av deres forfedre hadde en spesiell historie, kan det være nøkkelen for et barn til å finne glede i å kjenne sine røtter. Bruk gjerne denne forfaren/formoren som utgangspunkt for å la den unge potensielle slektsforskeren kjenne på nysgjerrigheten rundt hvilke andre personer som har dannet forutsetningen for han/hennes egen eksistens på denne kloden.
Er det trekk ved forfedre som du ser i den unge, la han/hun få vite om det… men kanskje avstå fra å nevne eventuelle negative trekk….
La de få fylle ut slektstreet selv
Selv om unge gjerne er noen racere på data kan det være gøy å fylle ut et slektstre for hånd. Her på Slekt1 kan du skrive ut slike maler helt gratis.
Last ned og skriv ut gratis slektstre-maler her
5 kjappe ekstra-tips
- Del historier om deres egne forfedre: Å lære om historien til ens egne familie kan være svært spennende og engasjerende. Fortell barna om deres forfedre og deres liv, reiser, jobber, interesser og prestasjoner. Vis dem gamle bilder og dokumenter som kan gi dem et innblikk i fortiden.
- Gjør det til en oppdagelsesreise: La barna utforske slektsforskning som en spennende oppdagelsesreise. Gi dem verktøy og ressurser som kan hjelpe dem med å finne informasjon om deres forfedre. Dette kan omfatte slektsforskning-nettsteder, biblioteker, arkiver og intervjuer med eldre familiemedlemmer.
- Skap en konkurranse: Opprett en konkurranse for barna som kan motivere dem til å grave dypere i deres familiehistorie. Dette kan omfatte en konkurranse om å finne ut mest informasjon om en bestemt forfader eller å lage en stamtavle for hele familien.
- Besøk historiske steder: Ta med barna til historiske steder som kan gi dem et innblikk i deres forfedres liv. Dette kan omfatte steder der deres forfedre bodde, jobbet eller ble født.
- Lag en familiebok: Samle all informasjonen om deres forfedre i en bok som kan deles med familien. Dette kan omfatte historier, bilder og slektstre. La barna bidra med tegninger eller skrive ned sin egen historie.