I en ny måling fra SSB, oppgir 47 prosent at de er svært eller ganske interessert i kulturarven. Dette er en oppgang på ni prosentpoeng fra 2024.
Det er også flere som engasjerer seg aktivt for å bevare kulturminner og kulturmiljø enn før, med en økning på to prosentpoeng fra 2024. Til sammen en femtedel (20 prosent) av befolkningen engasjerer seg aktivt, i form av medlemskap i foreninger, frivillig arbeid eller andre aktiviteter.
41 prosent sier at de er litt interessert, mens bare 10 prosent oppgir at de ikke har interesse for kulturarven.
Menn er generelt noe mer interessert i kulturminner enn kvinner, mens yngre kvinner er mer aktivt engasjerte enn yngre menn. Det er beboere i småbyer under 20 000 innbyggere og i storbyene som er mest aktive.
– Det er fantastisk å se at så mange er opptatt av å ta vare på det vi har, sier riksantikvar Hanna Geiran.
– Mange tenker at kulturminner handler om ting, men det handler om mennesker, vår historie og tilhørighet. Kulturarven forteller historien om Norge, om hvem vi er og hvor vi kommer fra, sier hun.
Småbruk og bygårder, fartøy og fabrikker, krigsminner og kokegroper, landskap og gravhauger er ulike, men har likevel til felles at de er spor etter mennesker.
– Både frivillige og vi i forvaltningen jobber systematisk for at flere folk skal engasjere seg. Vi vet at det er noen temaer som alltid fenger, som vikingarven og krigshistorien, men vi har en rik historie som fellesskapet eier sammen. Denne arven er en ressurs for samfunnet, sier Geiran.
– Noe av økningen i interessen kan skyldes at vi lever i urolige tider, fortsetter Geiran.
– Når verden blir farligere, opplever vi at også vårt eget land har store verdier å beskytte, og vi søker trygghet og tilhørighet i kulturarven.
