Besøk på nedlagte gårder ble til bok

De siste årene har tre menn i 70-årene besøkt en rekker avsidesliggende, fraflytta og nedlagte gårdsbruk i Hjelmeland kommune, det har blitt til bok.

Det som startet som et mål om å besøke alle fraflyttede gårder i Hjelmeland kommune, endte til slutt som et eget bokprosjekt.

Annonse

De tre forfatterne av boka er Arne Kleppa, Johan Livastøl og Sigbjørn Schmidt.

Forfatterene var på ingen måte alene på sine mange turer. Opp mot 25 deltagere var det på hver tur, hvor en person fikk i oppdrag å lese seg opp på historien til det aktuelle målet for turen.

I høst kom boka «Det sviv ikkje lenger» ut. Boka er utgitt på Wigestrand forlag og teller 340 sider.

Boka er ingen slektsbok, men i stedet et forsøk på en skildring av folket, livet, hverdagen og slitet på gårdene. Rundt 30 gårder og 10 husmannsplasser blir skildret i boka.

Illustrasjonene er blant annet hentet fra Digitalt museum, men består også av fotografier de tre mennene har tatt på sine mange turer.

-Jobben vår har vært å samla inn så mye informasjon vi kan, sette dette inn i en ny sammenheng og presentere livet på gårdane så godt vi kan, forteller Sigbjørn Schmidt til avisa Strandbuen.

Forlagets beskrivelse av boka: Det som var nytt og letta livet for oss i går, kan vera avleggs i dag. Ein morken telefonstolpe som ver og vind har fare ille med, og som nærast står oppreist av gammal vane, stadfestar dette. Ein slipestein og mosegrodde kvernsteinar som ikkje har gått rundt på årevis, vass- hjulet som dreiv saga, og dreiebenken for tilverking av dei første jærstolane i kongeriket er borte. Vegen som «Sterke-Jon» frå Tengesdal bygde med eigne hender, ein steinbukk, slegge og spett, ligg framleis traust og trygg, men utan nytte til det han vart bygd for. Separatoren, løypestrengen, lauvstakken, hesplatreet, spinnerokken, ektesenga med namn på ektefolket og årstal då senga vart teken i bruk, er alle døme på farne tider. Historia lever ikkje sitt eige liv. Alle generasjonar har bruk for oppdatering av historia. Berre på denne måten kan me fornya kunnskapen om og innsikta i korleis folk tenkte, levde og arbeidde i farne tider.