Historien om den synske Johan Fløttum (1893-1923) fra Singsås, litt sør for Trondheim, startet en dag han var ute og lekte gjemsel med noen venner. På folkemunne ble han kjent som «Fløttumsgutten» eller «Singsåsgutten»
Mens han lekte gjemsel merket han at han kunne «se» hvor kameratene skjulte seg. Engstelig, men også nysgjerrig fortalte han dette videre og snart ble det kjent utover traktene rundt Singsås at gutten var synsk.
Dette resulterte i oppdrag fra både inn- og utland om å hjelpe til med å finne bortkomne ting og mennesker. Etterhvert holdt det visstnok å skrive adressen «Johan Fløttum, Europa» så ville brevet likevel finne frem til Fløttumsgutten i Singsås.
En av de mest kjente sakene han ble involvert i var den såkalte «Gudrun-saken». I Oslo var en seks år gammel jente ikke kommet hjem da kvelden begynte å senke seg over hovedstaden.
Da Fløttumsgutten ble koplet på saken rettet han fingeren mot reisende tatere. Disse reisende var allerede belastet med et ondsindet rykte om at de stjal barn, noe som førte til en klappjakt på tatere og reisende.
Gudrun skulle måneder senere bli funnet død i en sjakt under Viktoria Terrasse, hvor hun hadde falt ned under lek, uten mulighet til å komme seg opp igjen.
Gudrun-saken førte til at mange begynte å tvile på hvorvidt hans evner til å «se» var ekte eller ei.
Visstnok skulle «feil-synet» skyldes at han var overbelastet etter alle oppgaver han ble servert som synsk. Bare i november 1907 skulle den unge gutten motta ca. 400 brev hvor folk i inn- og utland ba om hjelp. I tillegg til disse 400 brevene, tok han samme måned imot 100 besøkende.
Etterhvert som Johan ble eldre roet det hele seg betraktelig, muligens også fordi Johan selv ikke trivdes i all oppstyret. Fortsatt hjalp han en og annen med å finne eller oppklare ting, men uten den samme blesten han hadde opplevd noen år tidligere.
Den 19. april 1923 tok han sitt siste åndedrag, knapt 30 år gammel av Tuberkulose. Sykdomsforløpet varte i ca. 4 måneder før kroppen måtte gi tapt.
Også sitt eget dødsfall, i 30-års alderen, hadde Fløttumsgutten forutsett og fortalt om til sine beste venner.
Vil du lese mer om Fløttumsgutten kan du ta en titt i boka med samme navn. «Fløttumsgutten» ble utgitt i 1978. Boka ble skrevet av Per Foros, som døde året før utgivelsen.
Per Foros var sambygding og ungdomsvenn av Fløttumsgutten.
Johan Fløttum ligger i dag gravlagt under en beskjeden stein ved kirkegårdsgjerdet i Singsås.