Kirkeboka – slektsforskerens viktigste kilde

Heldigvis er ikke alle kirkebøker like vanskelige å lese. som denne. Foto: Digitalarkivet - Kirkebok fra Os sokneprestembete fra siste halvdel av 1600-tallet.

En rekke kirkebøker har gått tapt opp gjennom årenes løp. Det være seg branner, krig eller transport – farene har vært mange for kirkebøkene før innholdet etter hvert ble sikret på mikrofilm og på Digitalarkivets webservere.

Det er ikke vanskelig å se at kirkebøkene er en slektsforskers viktigste kilde. Her er slektshistorisk informasjon, som dåp, konfirmasjoner, ekteskap og dødsfall nedtegnet. I tillegg kan man finne informasjon om de som utvandret eller innvandret til området kirkeboka dekket.

Annonse

De første kirkebøkene kan være virkelig vanskelige å lese, da de er skrevet på gotisk og ikke minst er ført opp uten noe form for fast system. Først på midten av 1800-tallet begynner innførslene i kirkebøkene å bli lesbare for hvermansen.

Les også: Unik dansk kirkebok digitalisert

Det er også på 1800-tallet at de såkalte skjemabøkene dukker opp. Dette var kirkebøker hvor presten fylte ut felt basert på den informasjonen som skulle skrives inn. For en slektsforsker gjør dette arbeidet med å lete i kirkebøkene langt lettere da man kan følge en kolonne etter samme type informasjon, f.eks. fornavn på barn som er døpt.

Sluttet nylig med håndskrevne kirkebøker

Selv om kirkebøkene ble langt enklere å tyde etter midten av 1800-tallet, ble de skrevet for hånd langt lengre enn du kanskje trodde.

Til og med år 2012 ble kirkebøker skrevet for hånd. Slektsforskere må derfor tyde håndskrift i mange år til før de første digitale kirkebøkene blir tilgjengelige etter den generelle 60 års sperrefristen som finnes for kirkebøker i dag.

Alltid kjekt med sikkerhetskopier

I og med at kirkebøkene nå har blitt digitale er det selvfølgelig viktig med sikkerhetskopier. Det digitale er lett tilgjengelig og informasjonen kan raskt oppdrives, men den kan også raskt bli borte dersom man ikke er nøye med å foreta sikkerhetskopier. Dette er noe alle som jobber med digitale dokumenter vet, enten som kompetanseoverføring eller via smertelig egen-erfaring.

Sikkerhetskopiene var viktige i tidligere tider også. I den pre-digitale tid kunne kanskje ikke en kirkebok bli borte ved et tastetrykk, men skulle det begynne å brenne så vet alle at papir brenner godt.

Klokkerboka ble svaret på den tids sikkerhetskopier. Så tidlig som på 1700-tallet begynner man å finne de første klokkerbøkene. De hadde til hensikt å kopiere prestens kirkebok slik at man alltid hadde en ekstra utgave, for sikkerhets skyld.

Annonse

Det var imidlertid kun i perioden 1812 til 1820 det var påbudt å føre bygdebok. Dette har medført en lite konsekvent føring av klokkerbøker i Norge.

Her kan du bla i kirkebøker fra Norge


Kilder:

https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/kirkeboker

https://www.digitalarkivet.no/content/church-books

Stoa, Nils Johan og Per-Øivind Sandberg. Våre Røtter : Håndbok i slektsgransking. 2012