Selv om han var spinkel og liten av vekst var kvenen Leonhard Seppala en sterk og utholdende mann. I Alaska ble han kjent som «the Big Norwegian».
Seppala var blant tidens dyktigste hundekjørere. Mye på grunn av hans utrettelige arbeid brukes fremdeles hunderasen sibirsk husky, også kalt «Seppalahusky», som trekkhunder i dag.
Han var også sentral i redningsaksjonen da difterien herjet blant barna i Nome.
Født i Skibotn, Troms
Leonard Isaksen Seppala ble født i Skibotn, Troms, den 14. september 1877. Etternavnet var opprinnelig Seppälä som betyr smed på finsk. Hans bestefar, smeden Isak Lars Larsson Seppälä, kom fra bygda Junosuando i Pajala kommune, Sverige, men flyttet med hele familien til Skibotn i Norge.
Sønnen Isak giftet seg med Anne (Henrikka) Henriksdatter fra Lyngen og da Leonhard var 2 år gammel flyttet familien til Skjervøy der faren livnærte seg som gårdbruker, smed og fisker. Leonhard var eldstemann og måtte tidlig hjelpe til hjemme på gården. Han ble smedlærling og fra han var 12 år gammel var han også årlig med på fiske i Finnmark.
Da mangemillionæren og gullgraveren Jafet Lindeberg kom hjem en tur fra Amerika var han den store helten blant ungguttene på Skjervøy.
Lindeberg tilbød seg å betale turen over for Leonhard mot at han tok arbeid i Lindebergs Pioneer Mining Company. Leonhard aksepterte og snart etter ankom han Nome i Alaska.
Fra gull til hundekjøring
Det var imidlertid ikke gullet som skulle gjøre Seppala til «den store mann», den var hundene. På is og snø i Alaska var hundespann både framkomstmiddel og fritidsinteresse og Seppala ble raskt en ivrig hundekjører. Med sin spinkle, men sterke kropp hadde han en perfekt kroppsbygning og som nordmann var han vant til harde vinterlige forhold. Han ble overtalt til å delta i et mindre løp i 1907, The Moose Burden Handicap, og til sin egen overraskelse så vant han.
Seppala så mulighetene som plutselig lå åpen foran ham og i de neste 12 årene vant han alle hundekjøringskappløp han deltok i.
Kappløpet «All Alaska Sweepstakes» var et 657 km langt løp fra Nome tvers over Sewardhalvøya til Candle og tilbake og pengepremiene kunne komme opp opp mot $ 10 000. Seppala vant løpet tre ganger. Han hadde også rekord på distansen Fairbanks – Nome, 1086 km på 13 dager med passasjer. Det var en gjennomsnitt på 83.5 km pr. dag.
Riktig kjent ble han nok først i 1925 da difterien herjet blant barna i Nome midtvinters og det sto om livet å få serum mot sykdommen. Det var storm og med temperaturer ned mot -35 grader C klarte ikke datidens fly turen fra Anchorage. I stedet ble det bestemt å prøve å frakte serumet med hundespann. Det var en avstand på 1085 km over livsfarlig is på Nortonsundet og over fjelll og ville ødemarker i Alaska.
Avstanden måtte tas i etapper, men tidsfaktoren var viktig og transporten ble lagt opp som stafett så serumet kunne bli fraktet uten pauser. Et hundespann la ut fra Anchorage og Leonhard Seppala, med sitt spann, kjørte til han møtte dette og fikk overlevert serumet. På tilbaketuren møtte han et nytt hundespann med uthvilte hunder som så tok over serumet og slik fortsatte det til Nome var nådd og mange av barna ble reddet.
På dette legendariske løpet tilbakela Seppala og lederhunden hans Togo over 500km. Ingen av de andre hundespannene tilbakela mer enn 85 km. To av Seppalas hundespann var med, det andre spannet hadde sluttstrekningen og ble ført av Gunnar Kaasen, også han fra Kvænangen i Troms.
Seppala døde 29. januar 1967, nesten 90 år gammel. Han er gravlagt i Nome, men det er reist et minnesmerke over ham i Skibotn.
I 1950 ble Leonhard Seppala utnevnt til æresmedlem i Norsk Trekkhundklubb som fremdeles årlig arrangerer Seppalaløpet.
Kilder:
Skjervøy kommune
Wikipedia
Seppalakennels.com
Polandspringseppalas.com
