En stor svensk studie viser at hyppigheten av feilrapportert far i skriftlige kilder er stigende når vi går bakover i tid. Det kan bety at en rekke grener egentlig ikke har noe å gjøre i ditt slektstre.
Gjennom å se på i underkant av 2 millioner fødsler i Sverige fra 1930 og frem til 2010 oppdaget forskere at hyppigheten av feiltilskrevet farskap i Sverige er lav og synkende.
Dette er positivt for nåværende fedre og barn, men betyr også at hyppigheten av feiltilskrevne farskap er stigende lengre bak i folks slektstrær. Nærheten til Norge gjør sannsynligheten stor for at funnene er overførbare til Norge.
Studien sto nylig på trykk på side 10 i det svenske tidsskriftet ”Medicinsk Vetenskap”, nr 3, 2021. Studien som er gjort ved Karolinska institutt har basert forskningen på blodtyper.
Ikke ukjent med feil i skriftlige kilder
Selv om slektsforskere i stor grad baserer arbeidet på skriftlige kilder, viser skriftlige kilder bare den offisielle og vedtatte sannheten om slektskap. Det er teorien vi har i våre slektstrær og praksisen kan altså ha vært en annen.
Andelen barn som er oppgitt med feil far har vært gjenstand for mange diskusjoner. Undersøkelsen viser at i Sverige er riktig far oppgitt ved mer enn 98 av 100 barn, mer presist er altså kun 1,7% av alle farskap feilrapportert.
