Et sjeldent arkivfunn har nylig blitt gjort i Sverige. En hittil ukjent husforhørsbok fra 1600-tallet er funnet i Revsund i Jämtland.
Et arkivfunn ingen visste fantes
Boken ble oppdaget av Olof Holm under et oppdrag for Riksarkivet. Det viste seg at dokumentet aldri tidligere hadde vært registrert i arkivkatalogene, og dermed har innholdet vært ukjent for forskere frem til nå.
Funn av denne typen er svært sjeldne. De fleste kirkebøker og husforhørslister fra 1600-tallet er allerede kjent og registrert, og mange er digitalisert. At en helt ukjent protokoll dukker opp mer enn 300 år senere, vekker derfor stor interesse.
Hvorfor er husforhørslister så viktige?
For slektsforskere med slekt i Sverige er husforhørslister blant de mest verdifulle kildene som finnes. De viser hvem som bodde på en gård eller eiendom, familiemedlemmer, flyttinger og en rekke andre opplysninger som gjør det mulig å følge personer gjennom livet.
De eldste husforhørslistene er spesielt interessante fordi de stammer fra en periode der bevarte kilder er langt færre enn fra 1700- og 1800-tallet. Hver ny kilde kan derfor bidra til å fylle hull i historien og gi et mer komplett bilde av lokalsamfunn og familier.
Kan få betydning for slektsforskningen
Selv om funnet gjelder én svensk menighet, kan betydningen bli langt større. Mange nordmenn har slektsrøtter i Sverige, særlig i områdene nær grensen, og nye kilder kan gi svar på spørsmål som tidligere har vært umulige å løse.
Riksarkivet vil nå undersøke og bevare materialet nærmere. På sikt kan det også bli aktuelt å digitalisere boken slik at den blir tilgjengelig for forskere og slektsforskere.
Norge hadde ingen direkte motpart til de svenske husforhørslistene. Enkelte prestegjeld førte riktignok sjeleregistre, men disse forekommer bare sporadisk og gir ikke den samme sammenhengende oversikten over familier og bosteder. Derfor regnes husforhørslistene som en unik svensk kildetype, uten noe fullgodt norsk motstykke
