Søketips
Innhold
| INNLEIING | 19 |
| - problemstillingar | 19 |
| - endring av grensene | 20 |
| - deling av Gaular i tre? | 21 |
| Folk og samfunn ved midten av 1800-talet | 25 |
| PERIODEN 1865-1940 - Den nye tida melder seg | 27 |
| Folketalsutviklinga | 28 |
| - den demografiske overgangen | 29 |
| - nedgangen i fødselstalet | 30 |
| - færre døde | 32 |
| - alderssamansetjing | 34 |
| Flytting | 34 |
| - utvandringa | 37 |
| - dei første som reiste | 38 |
| - kven reiste | 38 |
| - omfanget av utvandringa | 39 |
| - kvifor reiste dei | 42 |
| - lagnaden til emigrantane | 45 |
| - dei som kom heim att | 46 |
| - flyttinga til Bergen | 48 |
| - flyttinga til andre stader | 49 |
| - opphoping av folk under andre verdskrigen | 51 |
| - by og land | 51 |
| - evakuering frå Bergen? | 52 |
| Rift om brødet? | 53 |
| - dei som ikkje fekk gard | 54 |
| - veg- og anleggsarbeid | 56 |
| - fattigdom? | 58 |
| - arbeidsløysa skapte fattigdom | 62 |
| - problem med å betale skatten | 64 |
| - forskjel på folk? | 65 |
| Levebrødet | 67 |
| - jordbruket | 67 |
| - takst på naturen-matrikkelforarbeidet i 1860-åra | 67 |
| - dei andre kjeldene | 67 |
| - bonden blir forretningsmann | 68 |
| - utskifting og oppløysing av tuna | 69 |
| - nye driftseiningar | 70 |
| - bureisingsbruk | 71 |
| - nydyrking | 72 |
| - bruken av jordbruksarealet | 75 |
| - auka produktivitet | 76 |
| - mekanisering-nye reiskaper og produksjonsmåtar | 77 |
| - husdyrbruket | 79 |
| - spesialisering innan husdyrbruket | 80 |
| - færre dyr og betre fòring | 81 |
| - nye husdyrrasar | 82 |
| - gamle driftsmetodar framleis i drift | 85 |
| - samvirketiltak | 86 |
| - meieri | 87 |
| - smørlag | 88 |
| - slaktelag | 90 |
| - innkjøpslag | 91 |
| - skiping av sparebank | 91 |
| - krig og tvangspålegg | 92 |
| - vanskelege år i mellomkrigstida | 94 |
| - gjeldskrise? | 94 |
| - priskrise | 96 |
| - løysing på mjølkeproblemet | 96 |
| - nye næringar i kjølvatnet av krisa | 97 |
| - skogsprodukt | 99 |
| - tilvirking av skogsprodukt | 100 |
| - handverket-småindustri i det store | 102 |
| - fleire tønnefabrikkar | 103 |
| - gullalder under første verdskrigen | 105 |
| - velstand | 107 |
| - Bygstad som sentrum | 108 |
| - etterkrigskrise | 110 |
| - vedhogst | 111 |
| - husflidproduksjon | 112 |
| - ferkvassfiske | 112 |
| - engelske laksefiskarar | 113 |
| - ekstrainntekter for folk i Bygstad | 115 |
| - regulering av fisket | 117 |
| - havfiske | 117 |
| - industrireising | 118 |
| - firmaet O.A.Lunde | 118 |
| - J.L.Njøsen si verksemd | 120 |
| - Johnsens fargeri | 123 |
| - servicenæringar | 124 |
| - omsetning-produkt for sal | 124 |
| - samferdsle | 125 |
| - turisttrafikken pressar fram betre vegar | 127 |
| - postvegen Vadheim-Førde | 129 |
| - Gaularfjellsvegen | 129 |
| - bilane kjem | 131 |
| - problemet med grindar | 133 |
| - kommunikasjonar sjøvegen | 134 |
| - planane om jernbane | 138 |
| Ei ny tid | 139 |
| - sikring av helsetilhøva | 139 |
| - sjukdommane | 140 |
| - tuberkulosen | 142 |
| - spanskesjuka | 143 |
| - andre sjukdommar | 144 |
| - nedgang i barsel og spebarnsdødelegheit | 145 |
| - betring av hygienen | 146 |
| - reint vatn | 151 |
| - kosthaldet | 153 |
| - butilhøve og hygiene | 155 |
| - andre bustader | 158 |
| - lus og lopper | 158 |
| - legedekninga | 159 |
| - eigen distriktslege | 160 |
| - folk sine haldningar til doktoren | 162 |
| - skepsis til skulemedisinen | 162 |
| - anna helsepersonell | 163 |
| - arbeidet blant skuleborna | 164 |
| - tannhelse | 165 |
| - skulene ein viktig del av kvardagen | 166 |
| Det lokale styringsorganet | 170 |
| - gamle funksjonar overtekne av kommunen | 170 |
| - kommunestyret får større makt | 171 |
| - bruken av stemmeretten | 172 |
| - allmenn stemmerett | 173 |
| - korleis røysta folk i Gaular | 175 |
| - kommuneøkonomien | 176 |
| - svikt i skatteinngangen | 177 |
| - gjelda under kontroll | 179 |
| - statens som hjelpar | 179 |
| - staten som refsar | 182 |
| - dei kommunale oppgåvene | 183 |
| - skulevesenet | 183 |
| - pigeinstituttet på Sande | 186 |
| - velferdspolitikken | 186 |
| - eldreomsorga | 187 |
| - forsorgskommunen | 188 |
| - vegbygging | 189 |
| - bygdevegane | 190 |
| - kyrkja | 193 |
| - eige kommunehus | 194 |
| Individ og fellesskap | 196 |
| - det gamle systemet går i oppløysing | 196 |
| - nye samversformer | 198 |
| - dei ulike organisasjonane veks fram | 199 |
| - bondevenforeningane | 200 |
| - kven var medlemmer | 200 |
| - arbeidsoppgåver | 201 |
| - bevisstgjering av folk | 202 |
| - bondeleiaren Johan Skagen | 204 |
| - lekmannsrørsla | 204 |
| - dei første misjonsforeningane | 206 |
| - oppsving for misjonsarbeidet | 206 |
| - lekfolk inn i forkynninga | 209 |
| - misjonen - ei kvinnerørsle | 211 |
| - emissærar og vekkingar | 213 |
| - basaren | 215 |
| - bedehuset | 216 |
| - strid mellom lekfolk og prest | 216 |
| - strid på lokalplanet | 217 |
| - striden toppar seg | 219 |
| - andre trussamfunn | 221 |
| - "den mørke kyststripa" | 222 |
| - kampsaker | 222 |
| - alkoholspørsmålet | 224 |
| - fråhaldslag | 225 |
| - strid nynorsk/bokmål | 228 |
| - tilbake til riksmålet | 230 |
| - språket i administrasjonen | 232 |
| - strid om Blix-salmane | 232 |
| - den frilyndte ungdomsrørsla | 233 |
| - skulen som samlande faktor | 235 |
| - skulen som splittande faktor | 236 |
| - skulen som konkurrent til arbeidet heime | 237 |
| - motsetningane slær ut i open strid | 238 |
| - Hetlesaka | 239 |
| - bakgrunnen | 239 |
| - bevisføringa | 241 |
| - Hetlesaka levde vidare | 242 |
| - oppattaking av saka | 243 |
| - nabostriden i Eldalsdalen | 244 |
| - eigen mentalitet? | 245 |
| PERIODEN 1940-1990 - Omforming og tilpassing | 249 |
| Folketalsutviklinga | 250 |
| - den store flyttesjauen i 1950- og -60-åra | 252 |
| - kven flytte | 253 |
| - kvar reiste utflyttarane | 254 |
| - kvifor reiste folk | 256 |
| - resultatet av flyttesjauen | 259 |
| - forgubbing | 262 |
| - utflyttinga held fram | 263 |
| - utarming av bygdesamfunnet | 264 |
| - sentrum/periferi i kommunen | 266 |
| - pendling | 266 |
| - negative sider ved pendling | 269 |
| - jordbruks- og pendlarkommune? | 269 |
| - liner attende til tidlegare flytting | 270 |
| Det regulerte jordbruket | 272 |
| - tvangsleveransar under krigen | 272 |
| - regulering etter krigen | 274 |
| - lønnsemda i høgsetet | 276 |
| - forsøk med prøvebruk | 276 |
| - tiltak | 278 |
| - resultat | 279 |
| - det berekraftige bruket - strukturrasjonalisering | 279 |
| - bruksutviklinga | 281 |
| - garden som bu- produksjonsstad | 282 |
| - omslag midt på 1970-talet | 283 |
| - kven greidde seg | 285 |
| - den nye jordbrukaren | 286 |
| - faretruande signal | 287 |
| - husdyrbruket | 288 |
| - spesialisering innan husdyrbruket | 288 |
| - nye rasar og betre fòring | 289 |
| - frå sommar- til vinterproduksjon | 290 |
| - husdyrgjødsla-frå ressurs til problem | 291 |
| - arealbruk | 292 |
| - nedgang i utnyttinga av utmarka | 293 |
| - endra landskap | 297 |
| - mekanisering | 298 |
| - kva utløyste mekaniseringa? | 300 |
| - finansiering | 302 |
| - sentralisering av meieria | 302 |
| - Bygstad meieri | 305 |
| - større einingar | 307 |
| - skogbruket | 308 |
| - vasskraftressursane | 310 |
| - private kraftverk | 310 |
| - den kommunale kraftforsyninga | 312 |
| - utbygging av Gaularvassdraget? - norsk rekord i lang sakshandsaming | 313 |
| - Gaulasamskipnaden av 1919 | 314 |
| - Ålfotenskandalen | 316 |
| - ikkje utbygging på grunn av Ålfotenskandalen | 316 |
| - Gaula på ny på kartet-eigedomsretten til vassdraget | 317 |
| - den første søknaden | 318 |
| - søknaden endra | 321 |
| - statlege planar | 322 |
| - "dette store byggeprosjektet rommer nesten alle de konflikter som tenkes kan." | 322 |
| - Gaula prøveklut for regjeringa | 324 |
| Velferdsstaten | 327 |
| - krise i forsyninga under verdskrigen | 327 |
| - rasjonering | 328 |
| - hamstring | 328 |
| - bytting av varer | 329 |
| - ekstraarbeid for husmora | 330 |
| - matauk | 331 |
| - lus og lopper | 332 |
| - rasjoneringa held fram etter krigen | 333 |
| - helsestasjonar og spebarnskontroll | 334 |
| - dei store sjukdommane på retur | 335 |
| - skuleundersøkingane | 336 |
| - motstand mot vaksinasjon | 337 |
| - betring av kosthaldet | 337 |
| - betring av tannhelsa | 338 |
| - betring av butilhøva | 340 |
| - betring av dei sanitære tilhøva | 340 |
| - lettare for husmora | 342 |
| - innlegging av vatn | 343 |
| - innlegging av straum | 345 |
| - nye tekniske hjelpemiddel | 346 |
| - materielle endringar | 347 |
| - fritid | 348 |
| Nye rollar | 352 |
| - levebrød | 352 |
| - familien sin endre posisjon | 352 |
| - arbeidsdeling mellom kjønna | 354 |
| - ny livsstil | 356 |
| - barna sin nye situasjon | 358 |
| - overtaking av gard | 361 |
| - frå små vaksne til sjølvstendig barndom | 363 |
| - skulen overtek kvardagen | 366 |
| - fritida blir organisert | 368 |
| - dei eldre sin endre posisjon | 370 |
| - frå kårskipnad til plass på sjuke- og aldersheimen | 371 |
| Velferdspolitikk og kommunestyring i etterkrigstida | 373 |
| - partiet og veljarane | 373 |
| - kvinnene sitt inntog i kommunestyresalen | 374 |
| - det økonomiske grunnlaget | 377 |
| - store innvesteringar | 379 |
| - kommunen på ny velferdspioner | 380 |
| - kommunen meir synleg | 380 |
| - skulevesenet | 381 |
| - sentralisering av skulane | 382 |
| - prosessen tek til | 383 |
| - sentralskule for Bygstad | 384 |
| - sentralskule på Viksdalen | 387 |
| - ungdomsskule på Sande | 390 |
| - helse- og sosialteneste | 392 |
| - eldreomsorga | 393 |
| - helsepersonell | 394 |
| - barnehagedrift | 395 |
| - tekniske oppgåver | 396 |
| - kommunikasjonane | 398 |
| - nærings- og ressursforvaltning | 401 |
| - utbygging av Gaularvassdraget? | 401 |
| - varige arbeidsplassar | 403 |
| - avtalen med fylket | 405 |
| - partia sine standpunkt | 406 |
| - striden deler bygda i to | 407 |
| - kva meinte folk flest | 408 |
| - striden hardnar til | 409 |
| - finst det kommunalt sjølvstyre? | 411 |
| Samarbeid og motsetningar under og etter krigen | 413 |
| - samhald mot ytre fiendar | 413 |
| - tysk åtak og mobilisering | 414 |
| - okkupasjonen | 415 |
| - få gjekk i fienden si teneste | 417 |
| - russisk fangeleir på Langeneset | 418 |
| - luftslaget over Førdefjorden | 419 |
| - nye samversformer | 421 |
| - finst dugnadsånda framleis? | 421 |
| - kyrkja som samlande element | 424 |
| - strid om verdiar | 425 |
| - striden om Bygstad samfunnshus | 425 |
| - er det synd med folkeviseleik? | 427 |
| - andre verdispørsmål | 428 |
| - sentraliseringspolitikken skaper strid | 429 |
| - avmakt overfor dei styrande | 431 |
| Folk og samfunn i 1990-åra | 432 |
| Vedlegg | 435 |
| Forkortingar | 436 |
| Litteratur og kjelder | 437 |
| Register | 444 |
