Du vet at hun levde. Du vet omtrent hvor hun bodde. Likevel får du ingen treff. Før du leter i en ny kilde, kan det lønne seg å endre navnet du søker etter.
Et navn kunne få flere former gjennom et langt liv. Presten skrev én variant, folketelleren en annen, og i adresseboka står kanskje bare en forbokstav. Ved flytting eller ekteskap kunne dessuten et annet etternavn bli tatt i bruk.
Derfor betyr ikke et tomt søkeresultat nødvendigvis at personen mangler i kilden. Kanskje er det søket i seg selv som avgrenser mulighetene til å finne oldemor.
1. Prøv flere skrivemåter av fornavnet
Ikke lås deg til skrivemåten familien bruker i dag. En kvinne som het Kristine, kan være ført som Christine eller Kristina. Karen og Caren er andre varianter det kan være verdt å undersøke.
Dette er mulige søkevarianter, ikke bevis på at oppføringene gjelder samme person. Fødselsår, bosted og familie må også passe.
Søk først med navnet du kjenner. Prøv deretter én endring om gangen. Da blir det lettere å se hva som gir nye treff.
2. Søk med bare ett av fornavnene
En person med flere fornavn brukte ikke nødvendigvis alle i enhver sammenheng. Anna Marie kan være registrert som Anna, Marie eller Anna M. Et søk etter hele navnet kan gi færre treff enn et søk med bare den delen av navnet som faktisk ble brukt.
Prøv derfor hvert fornavn for seg. I adressebøker kan det også være nyttig å lete etter initialer, særlig hvis du kjenner etternavn, yrke eller adresse. Vær obs på at færre kvinner enn menn er oppført i adressebøkene, da denne kilden gjerne kun tok utgangspunkt i hovedforsørger i husholdningen. Mange kvinner blir først synlige som enker i adressebøkene, med noen unntak selvfølgelig.
3. Skill mellom patronym og fast etternavn
Et patronym er et navn dannet av farens fornavn. Hvis faren het Ole, kunne datteren hete Olsdatter og sønnen Olsen.
Et slikt navn ble ikke nødvendigvis ført videre til neste generasjon slik et fast slektsnavn gjør. Nasjonalarkivet beskriver patronym som vanlig før navneloven av 1923, da mange tok patronym eller gårdsnavn som fast etternavn. Selv om navneloven ikke kom før i 1923, var det ikke uvanlig at mange familier etablerte faste slektsnavn på slutten av 1800-tallet.
Når du leter etter en kvinne fra 1800-tallet, bør du derfor undersøke hvilket navn som kan være dannet av farens fornavn. Ikke ta for gitt at hun brukte samme etternavn som broren eller etterkommerne.
4. Prøv både patronym og gårdsnavn
Et gårdsnavn kunne fortelle hvor en person bodde eller kom fra. Det trenger derfor ikke å ha fungert som et arvelig etternavn gjennom hele livet.
En tenkt Anne Olsdatter Berg kan være ført som Anne Olsdatter i én kilde og Anne Berg i en annen. Ved flytting kan et nytt gårdsnavn dukke opp.
Prøv navnene hver for seg. Har søket egne felt for bosted, bør du også forsøke gårdsnavnet der.
5. Let med både fødenavn og navn brukt etter ekteskap
Finner du ikke oldemor under navnet familien kjenner henne med, kan løsningen ligge i navnet hun brukte før hun giftet seg.
Søk med både fødenavn og ektefellens etternavn. Undersøk også eventuelle navn fra tidligere ekteskap. Hvilket navn som ble brukt, kan variere mellom perioder og kilder.
En vielsesinnførsel kan være et godt utgangspunkt for å knytte navnene sammen. Noter navneformen i hver kilde, fremfor å erstatte alle variantene med ett moderne navn.
6. Undersøk små forskjeller i etternavnet
En enkelt bokstav kan skille søket ditt fra oppføringen du leter etter. Prøv for eksempel Christiansen og Kristiansen, eller Pedersen og Petersen.
I noen søketjenester kan du bruke trunkering for å finne flere varianter samtidig. Sjekk søkehjelpen i basen først: Tegnene og reglene varierer mellom tjenestene og henger nøye sammen med hvordan basen er bygget opp rent teknisk.
Er du usikker på hvordan søket fungerer, er det tryggest å prøve variantene enkeltvis. Trunkeringstegn er vanligvis «*», men kan også forekomme som «!» eller «?».
7. Ta høyde for feiltolking og feilregistrering
Navnet kan være riktig i originalkilden, men feil i den søkbare teksten. Utydelig håndskrift, slitt trykk og automatisk tekstgjenkjenning kan gjøre et kjent navn vanskelig å finne.
Hvis du kjenner adressen, kan du prøve et adressesøk. Hvis du kjenner ektefellen, kan du søke etter ham eller henne. I en skannet bok kan det også lønne seg å bla til den aktuelle delen av registeret.
Kontroller originalbildet når det er tilgjengelig. Der kan du oppdage både feil og opplysninger som ikke er med i søkeresultatet.
8. Finn familien rundt personen
Når oldemor ikke lar seg finne direkte, kan du lete etter noen hun levde sammen med.
Prøv ektefellen, et barn, en forelder eller et søsken. Et treff på én person kan føre deg til en husholdning der navnet hennes er skrevet på en uventet måte.
Dette er særlig nyttig når navnet er vanlig. En Anna Olsen er vanskelig å identifisere alene. En Anna Olsen med riktig ektefelle, barn og fødested gir et langt bedre grunnlag.
Samme navn er ikke det samme som samme person
Et lovende navnetreff er starten på undersøkelsen. Før du fører personen inn i slektstreet, bør du sammenligne flere opplysninger:
- Alder eller fødselsår.
- Fødested og bosted.
- Ektefelle og andre familiemedlemmer.
- Yrke og kjente hendelser i livet.
Noter også det som ikke stemmer. Et avvik kan skyldes en feil i kilden, men det kan også vise at du har funnet en annen person.
