Å lete etter forfedre i gamle kilder kan iblant kjennes som å lete etter en nål i en høystakk. Navn ble stavet forskjellig fra folketelling til folketelling, presten skrev kanskje «Kristine» der naboen skrev «Christine», og en og samme person kan dukke opp under flere litt ulike navn gjennom livet.
Den gode nyheten er at søkefunksjonen på Slekt1 er laget nettopp for å hjelpe deg gjennom denne typen utfordringer — når du vet noen enkle triks.
Start bredt, ikke smalt
Det kan være fristende å skrive inn hele navnet med én gang — «Andreas Kristian Andersen» — for å få et presist treff. Problemet er at hvis navnet er registrert litt annerledes i kilden (kanskje bare «A. K. Andersen», eller med et mellomnavn utelatt), får du ingen treff i det hele tatt. Et godt råd er å starte med færre opplysninger, for eksempel bare etternavnet og fødselsåret, og heller snevre inn etter hvert som du ser hva som finnes.
Trunkering — søk på starten av et navn
Dette er trolig det nyttigste trikset av alle. Bruk prosenttegnet (%) på slutten av et ord for å finne alle varianter som begynner med de bokstavene du skriver.
Skriver du for eksempel:
Anders%
får du treff på både «Andersen», «Andersdatter», «Anderssen» og «Andersvold» — alle på én gang. Dette er spesielt nyttig fordi:
- Etternavn endret seg over tid. Mange fikk patronymer som «-sen» eller «-datter» lagt til eller fjernet, avhengig av hvem som skrev det ned.
- Skrivemåten varierte. Én prest skrev «-sen», en annen «-ssen». Én skriver skrev «Kristian», en annen «Christian».
- Du er usikker på nøyaktig stavemåte. Husker du bare at bestefar het noe som startet på «Halvor», kan «Halvor%» fange opp «Halvorsen», «Halvorsrud» og lignende.
Et lite tips: bruk trunkering også på fornavn, ikke bare etternavn. «Krist%» fanger opp både «Kristian», «Kristine», «Kristoffer» og «Kristen» — nyttig når du ikke er sikker på hvilken variant som ble brukt. Tar du trunkeringen foran, slik «%ristine», kan du fange opp både «Christine» og «Kristine», spesielt nyttig når navneformen ikke nødvendigvis var fast fra år til år, kilde til kilde.
Vær forberedt på stavevarianter med æ, ø og å
Gamle kilder er ofte skannet inn fra håndskrift eller gammel trykkskrift, og bokstavene æ, ø og å har noen ganger blitt tolket feil eller skrevet annerledes enn i dag. Et gatenavn som «Grønland» kan for eksempel dukke opp som «Gronland» i enkelte kilder. Får du ingen treff med de norske bokstavene, kan det være verdt å prøve samme søk uten dem (skriv «Gronland» i stedet for «Grønland»), eller omvendt.
Kombiner flere søkefelt
Utover navn kan du snevre inn søket ved å legge til:
- Yrke — nyttig hvis du vet at en person var for eksempel «kolonialhandler» eller «snekker», og navnet er vanlig.
- Sted — bydel, gate eller kommune, hvis du kjenner omtrent hvor personen bodde.
- Årstall — særlig nyttig i adressebøker, siden hver bok gjelder ett bestemt år.
Jo mer vanlig navnet er (tenk «Ole Olsen» eller «Anna Andersen»), desto mer hjelper det å legge til én eller to ekstra opplysninger for å skille mellom personer med samme navn.
Bruk «Flere på samme adresse»
Har du funnet én person, kan det lønne seg å se hvem andre som bodde på samme adresse samme år. Ofte finner du hele husstanden på denne måten — ektefelle, barn, eller kanskje en tjenestepike eller losjerende slektning du ikke visste om. Dette er en av de mest undervurderte måtene å finne «nye» slektninger på.
Gi ikke opp ved null treff
Får du ingen treff, ikke anta at personen ikke finnes i kildene. Prøv i stedet:
- Fjern ett av søkeordene (kanskje årstallet er litt feil i kilden din).
- Korte ned navnet og legg til prosenttegn, som forklart over.
- Prøv en alternativ stavemåte — særlig for navn med æ, ø, å eller dobbeltkonsonanter.
- Søk bare på etternavn eller bare på fornavn, kombinert med sted eller år.
Slektsforskning er litt som å legge et puslespill der du ikke har alle brikkene med en gang. Med disse søketriksene — og litt tålmodighet — kommer du som regel et godt stykke videre.
